Det var på høy tid at de 30 sørlandskommunene har vedtatt en ny utbyttepolitikk for eierskapet i Agder Energi, slik de gjorde på eiermøtet fredag. Fram til nå har det vært et problem at kommunene har brukt energiselskapet som melkeku for alle mulige gode formål, med den følge at selskapet systematisk er blitt tappet for kapital.

Norske kraftselskap står foran svært store kapitalbehov til utbedring av eksisterende kabelnett for å bedre forsyningssikkerheten lokalt. I tillegg kreves det gigantiske summer av kraftselskapene for å oppfylle den nasjonale målsettingen om at Norge skal bli «grønt batteri» for Europa. Problemet så langt har vært at sørlandskommunene har hatt for kort sikt for sin eierskapspolitikk, og har vært mer opptatt av utbytte her og nå enn av fremtidige investerings— og inntektsmuligheter for selskapet. Dette var bakgrunnen for at konsernsjef Tom Nysted tidligere i år tok til orde for å fusjonere Agder Energi med andre selskap for å makte utfordringene.

Om moderasjonen er stor nok, vil fremtiden vise.

Det omfattende nedsalget av selskaper, og interne omorganisering som Agder Energi nylig har gjennomgått, må også sees som et resultat av tidligere stadig tøffere utbyttekrav fra eierne, i tillegg til den store gjeldsbyrden. Kjernevirksomheten konsentreres nå til vind, vann, nett og elektroentreprenørvirksomhet.

2011 ble utfordrende for Agder Energi, med et overskudd etter skatt på det halve av året før, 450 millioner kroner, mot 878 millioner for 2010. Likevel vedtok eierne fredag å ta utbytte på 650 millioner kroner, som er 200 millioner mer enn selskapet hadde i overskudd. Dette må sees i lys av at eierne opprinnelig hadde planlagt et utbytte på hele 900 millioner.

Kommunene viser her en vilje til moderasjon, selv om de fortsatt tapper selskapet for sårt tiltrengte investeringsmidler. Men dette skal være siste gang, lover de, og binder seg til framover å ikke ta ut mer enn 500 millioner kroner, pluss 60 prosent av et eventuelt overskytende overskudd. Kommunene har også vist klokskap ved å åpne for ytterligere reduksjoner av utbytte dersom overskuddene framover skulle bli mindre enn 500 millioner kroner.

Om moderasjonen er stor nok, vil fremtiden vise. Men det er godt å registrere at kommunene har klart å vise godt lederskap i utfordrende tider.