Artikkelserien «Innvandrerkvinner på Sørlandet» tar opp en viktig og aktuell problematikk. Lene Biørn og Ingrid Sæthres kommentar i Fædrelandsvennen 14. juni understreker behovet for en debatt.
Kristiansand kommune har mottatt midler fra Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å drive et prosjekt mot tvangsekteskap og æresrelatert vold. Målsettingen er å øke kompetansen og styrke tverretatlig samarbeid i forhold til æresrelatert vold, herunder ekstremkontroll, og tvangsekteskap.
Hva er det med tausheten?
Barn, ungdom og voksne som opplever problemer knyttet til æresrelatert vold skal møte forståelse, respekt og kompetanse i hjelpetjenestene. Uakseptable forhold skal avdekkes og endres, og dette bør gjøres i dialog og med respekt i de familiene og miljøene problemene oppstår.I Kristiansand kommune ser vi behovet for å heve kompetanse i alle ledd for at flere av dem som henvender seg til hjelpeapparatet skal få hjelp til å håndtere sine problemer. Men det er mye usikkerhet knyttet til opplevde kulturforskjeller og manglende informasjon om eget ansvar, plikt til å melde fra og ikke minst handlingsrom i forhold til hvilken hjelp som kan ytes. Dette gjør at mange ofre for æresrelatert vold og tvangsekteskap ikke får den hjelpen de trenger.
Fysisk og psykisk vold i en æreskontekst blir ofte sett på som et eget problemfelt. Omfattende forskning og erfaring viser imidlertid at vold er et samfunnsmessig problem som går på tvers av kjønn, religion, etnisitet, alder og type relasjon. For å synliggjøre at skadevirkningene er like store for voldsutsatte uansett kontekst, må vi informere både om fenomener i en kulturkontekst og i et rettighetsperspektiv knyttet til menneskerettigheter i lovverket. Vi ser et stort behov for å lage effektive samarbeidsformer for at enhver som kommer i kontakt med mulige ofre for problematikken skal vite om sitt ansvar, handlingsmuligheter og hvilke deler av hjelpeapparatet som kan kontaktes for videre oppfølging.
I mange tilfeller vil dialog og frivillige tiltak hjelpe familiene, i andre saker vil det være nødvendig å skjerme barn og ungdom fra problematikken med mer omfattende tiltak som flytting og beskyttelse. Men vel så viktig og effektivt er imidlertid det forebyggende arbeidet på et mye tidligere stadium i helse— og familietjenestene, de frivillige og ideelle organisasjonene, skolene og andre som møter barn, unge og hele familier. Det er viktig å ivareta familiers kultur, ære og integritet uten at det går på bekostning av menneskerettigheter, likestillingsperspektiv og norske lover. Vi vet at mange familier sliter for å finne løsninger når vanskelige situasjoner oppstår. Det trengs kreativitet, dialog og kulturell forståelse for å finne gode løsninger. Særlig ønsker vi at representanter for innvandrermiljøene kommer på banen i denne debatten.