Det er interessant at Solberg bringer dette på bane nå. I fjor vår var det andre toner. Da satt Solberg og hennes parti i regjering. I store annonser ble vi den gang advart mot den røde fare før stortingsvalget. Inntrykket som ble skapt var at nasjonen gikk dystre tider i møte om vi fikk regjeringsskifte.
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik fastslo at venstresiden står for en politikk som er uansvarlig og direkte farlig for videre sysselsetting og velferdsøkning. Da Stoltenberg tok til motmæle mot annonsene og kritikken fra regjeringshold, ble han som nå møtt med at han farer med usannheter og løgn.
Vi vet alle hvordan det gikk. I dag er det ett år siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte. Det første statsbudsjettet SV-leder Kristin Halvorsen presenterte som finansminister i november i fjor var ikke et budsjett fra "den røde fare", slik det ble manet fram i valgkampen. Det var et budsjettopplegg som var solid plantet i det politiske sentrum. Ingen mister heller nattesøvnen av budsjettet hun la fram for 2007. Ikke vet vi hvilke nye skrekkvisjoner vi kan vente oss fram mot valget om et knapt år. Men både venstre— og høyresiden bør besinne seg. Aktørene har vokst opp i det samme samfunnet, i et velferdssamfunn, som riktignok er bygget med Ap i regjeringsposisjon det meste av tiden, men hvor det stort sett har vært tverrpolitisk enighet om de store linjene. Det blir ikke troverdig når representanter for ulike partier maler skrekkbilder av hva vi har i vente ved eventuelle politiske skifter.
Konflikter og uenigheter er politikkens vesen. De som lar seg velge som politikere må være forberedt på kritikk. Det er spennende med frisk politisk debatt når motstandere har finslipt det saklige verktøyet. Valgflesk i ulike varianter tåler vi også. Ingen ønsker seg en valgkamp i uskyldens tegn. Men det gagner debatten at aktørene har respekt for hverandres synspunkter. Altfor mange politikere synes dessverre å ha respekt kun for sin egen person og sin egen nære partikrets.