REGJERINGSPARTIENE ER dypt splittet i synet på hva EUs tjenestedirektiv kan bety for norsk arbeidsliv. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) uttaler at det er et godt og viktig direktiv, mens finansminister Kristin Halvorsen (SV) mener det kan føre til sosial dumping og svekkelse av arbeidstakers rettigheter. Sp tar også dissens.
Statsministeren bagatelliserer uenigheten i den rødgrønne leiren når han uttaler at han har fått et avslappet forhold til dissenser. Det bør han ikke gjøre. Regjeringen styrer nasjonen, og når uenigheten er så stor i et så viktig spørsmål, skader det regjeringens omdømme og tillit hos velgerne. I denne saken får folk helt motstridende råd fra landets regjering.
STATSMINISTEREN TVINGER direktivet gjennom og overkjører regjeringskollegene fra SV og Sp. Slik spiller han et høyt spill. Det er ikke mange ukene siden sist det var dissens i regjeringen. Da gjaldt det asylpolitikken. SV ville ikke stille seg bak den kraftige innstrammingen som kom. I striden om EU-direktivet står SV og Sp for første gang samlet mot regjeringssjefen.
Foreløpig biter både Halvorsen og Navarsete nederlaget i seg. Begge har uttalt at det er uaktuelt å forlate regjeringen. Men det er åpenbart at Aps hardkjør påvirker samholdet blant de rødgrønne. Hvilke konsekvenser det kan få, er vanskelig å vite. Men å bli valset over slik SV og Sp er blitt, kan neppe skjerpe lysten i de to partiene til å fortsette i koalisjonen etter valget neste høst.
I EN KOALISJONSREGJERING er kompromisser nødvendig daglig medisin for å kunne leve sammen videre. Det innebærer å gi og ta. Utfallet i saken om tjenestedirektivet gir klar beskjed om at Stoltenberg, Halvorsen og Navarsete ikke har evnet å samarbeide godt nok. Når den i utgangspunktet sterkeste i en slik situasjon velger å kjøre over kollegene, skapes ikke klima for videre samarbeid. Spørsmålet er hvor mange overkjørsler SV og Sp kan leve med fra Aps side før grunnlaget for å regjere sammen er ødelagt.