RESULTATENE FRA nasjonale prøver ble lagt fram i går. Sammenlignet med utfallet i fjor kan Agder notere betydelig fremgang. For ett år siden lå vår landsdel på jumboplass sammen med Finnmark og Nordland. Nå er forbedringen her sør så påtakelig at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i forbindelse med presentasjonen av de nye tallene uttalte at han er imponert.
Nasjonale prøver kartlegger elevenes grunnleggende kunnskaper i basisfagene norsk, matte og engelsk. En oversikt over elevenes faglige nivå gir skolene nyttig informasjon om hvor innsatsen må styrkes for å bedre kvaliteten på undervisningen. Etter nedturen i fjor er det gledelig å registrere at skolen har grepet fatt i utfordringene og at det har gitt uttelling.
I GLEDESRUSEN MÅ det likevel være lov å minne om at det fortsatt er langt fram. Årets resultater viser at mange elever henger etter. I Kristiansand, landsdelens største kommune, har én av fire femteklassinger levert besvarelser som ikke er tilfredsstillende. Det betyr at 200-250 elever på dette klassetrinnet har mangelfulle, grunnleggende ferdigheter i fagene som er målt. Og flertallet av kommunene i sør kommer faktisk dårligere ut enn Kristiansand.
Et forhold som bør tas med i betraktning i diskusjonen om resultatene, er antallet elever som er fritatt for prøvene. Aust-Agder har for eksempel denne gang fritatt langt flere elever enn før. Det bidrar til å løfte gjennomsnittet, siden elevene som fritas gjerne er de som sliter med skolefagene. Vi vet også at noen skoler øver intenst inn mot prøvene, mens andre kjører det undervisningsopplegget de har planlagt uten å ta spesielt hensyn til at elevene skal testes. Da kan en også spørre hvor reell sammenligningen mellom skoler er.
OLE KRISTIAN MELHUS, avdelingsdirektør i Utdanningsforbundet, uttaler at bare 10 prosent av resultatene kan tilskrives skolenes arbeidsmetoder. Han hevder at elevenes familiebakgrunn er avgjørende for prestasjonene. Det kan selvsagt ha noe for seg, men vi tror likevel det blir for enkelt å legge så mye vekt på foreldrenes utdanningsnivå. Med forbehold om at premissene for prøvene i fjor og i år ikke avviker for mye fra hverandre, gir den store fremgangen beskjed om at det er av avgjørende betydning hvordan skolene jobber.