Etter finanssjokket denne høsten kan ingen lenger være i tvil om at vi lever i en globalisert tid. Ikke sånn å forstå at verden ikke var global før også, men det har skjedd noe de siste årene. Landene og menneskene er blitt mer sammenvevd enn før, og det går kortere tid før vi påvirkes av bølger i omverden. Og enda raskere og mer sammenvevd vil vi bli, på godt og vondt.

Men også før de brutale virkningene av finanskrisen, som ennå ikke har rammet Sørlandet med full tyngde, har vi lenge kjent virkningene fra den økende globaliseringen.

Helt siden grunnleggingen i 1641 har Kristiansands økonomi bølget i takt med verdenskonjunkturene, med topper under de europeiske krigene. Etter andre verdenskrig er velferden, utviklingen og tilflyttingen til Kristiansand sikret ved etableringen av de globaliserte smelteverkene.

Også Arendal har merket bølgene fra omverden. Arendals storhetstid fra midten av 1800-tallet var basert nettopp på verdenshandel, og seilskutevirksomhetens katastrofale sammenbrudd i 1886 viste hvor tett byen var sammenvevd med internasjonal økonomi.

Siden den tid er vi alle blitt del av den store verdensveven på en enda mer integrert måte enn før. De mange, store bedriftene som har etablert seg på Sørlandet de siste tiårene lager høyspesialiserte produkter beregnet på et verdensmarked, hvor Elkem Solar er den siste i rekken. Uten denne handelen med omverden, blir det katastrofe på Sørlandet.

Den nye globaliseringen er mye mer dyptgripende og omfattende enn i tidligere tider, der ikke bare enkeltbedrifter, men så å si samtlige borgere blir sugd inn i malstrømmen. Knapt noen sider av menneskets virke er i dag upåvirket av strømninger utenfra. De som bygger vår nye stamvei og reiser våre nye byggverk på Sørlandet, kommer i store tall fra det tidligere Øst-Europa. Asylmottak flommer over av mennesker fra fjerne verdenskroker, og kvinner importeres hit som kveg i globalisert slavevirksomhet.

Sørlendinger drar til utlandet for å få sine øyne operert, tenner behandlet, for å få gentest, fettsuging og inseminasjon. Vi drar på ferier til fjerntliggende steder, og studerer like gjerne i Australia som hjemme. Skulle det bryte ut en verdensepidemi eller pest, ville den ikke som i gamle dager ta inntil flere tiår for å spre seg. Nå er den kun en flytur unna. Kinesiske krabber har vi også fått i norske farvann, som truer utryddelsen av eksisterende dyreliv; og kongekrabben fra Russland labber i vei nedover norskekysten. Forurensning og klimakrise lar seg heller ikke stoppe i passkontrollen. Klærne vi kjøper er laget i Østen, i likhet med elektronikken vi har gjort oss avhengige av.

Nå er det ikke lenger store, vestlige kapitalister som råder over investeringene i verden. Kapital fra Kina, India og arabiske land flyter nå inn i vestlig virksomhet, og kjøper for tiden opp billig, vestlig bilindustri. Snart lever vi alle på rentesatser diktert fra fjerne verdenskroker.

Angrepet mot Twin Towers i New York i 2001 og den påfølgende «Krigen mot terror», var første gang i historien at krig ble erklært mot en fiende som ikke var en stat og som ikke hadde land, men som var global. Denne fienden hadde også et annet trekk som kjennetegner vår tid: Den er organisert som et nettverk uten fast, hierarkisk struktur, som vi hittil har vært vant til. Verden er blitt mer uoversiktlig.

På samme måten som skipsfartskrisen i Arendal i 1886 var teknologidrevet, er også den nye globaliseringen det. Det er kommunikasjonsteknologien som har gjort den kjappe sammenvevingen av verden mulig. Internett og mobiltelefoner har koblet oss sammen, ikke til en felles navlestreng, men til et stort nettverk. Her flyter informasjon raskere enn lysets hastighet på kryss og tvers, i et stort, anarkistisk system uten styring. Skjønt, nå har teknologien gjort enda et fremskritt, så kontroll er blitt mulig. Svenskene varsler at de har til hensikt å kontrollere alle e-mailer og sms-er fra Norge til utlandet fordi vår kabel til verden går over svensk jord. Globaliseringen har mange sider.

Men det kanskje viktigste å merke seg ved globaliseringen, er at den er demokratisk, i den forstand at ingen styrer den, ingen land eller bedrift eller mafia står bak. Det er en utvikling som ble utløst av teknologiske muligheter, og som deretter flyter sine egne veier.

Det paradoksale er at også folk som slåss mot globaliseringen er ivrige brukere av den nye, globale teknologien, de bruker ivrig jetfly, mobil og mail i planlegging av demonstrasjoner og terroraksjoner.

Kartlegging så langt viser at ingen kan påstå at verken vestlig kapitalisme eller Hollywood dominerer gjennom internett, forteller Thomas Hylland Eriksen i boka «Globalisering». Folk fyller nettet med hva de vil, barneporno, terrorforberedelser, bankbetaling, underholdning eller humanitær virksomhet. I seg selv er teknologien kun tomme kanaler uten etikk. Uten mening. Det er vi som gir dem det.

I denne globaliserte verden blir vi alle på et vis blitt frakoblet begrensningen i det lokale, og har fått mulighet for å koble oss rett på verden. Og vi gjør det i mer eller mindre grad, vi chatter, vi surfer, vi lærer og vi underholdes. Vi samhandler globalt, vi deler tanker og ideer og løftes mentalt ut fra det lokale inn i det globale. Noen av oss finner kanskje en samlivspartner gjennom nettet på den andre siden av kloden. Under fjerne himmelstrøk leser kanskje noen våre lokale aviser eller bøker og blir opprørt av noen tegninger eller formuleringer som vi oppfatter som uskyldige. Vi er definitivt blitt koblet tettere på verden enn vi var.

Like fullt blir vi ikke like. Stort sett blir vi boende der vi ble født og foretrekker lokale fjernsynskanaler og aviser. Enn så lenge er vi sørlendinger og nordmenn. Fortsatt snakker vi norsk med hverandre, selv om stadig flere avlegger sine doktorgrader på engelsk, lytter til utenlandsk musikk og ser film laget i andre land.

Strømmen av folk, ideer, penger, varer og muligheter vil neppe avta. Det gjør heller ikke kravene til standardisering og nedbygging av terskler så flyten kan fortsette uhemmet.

Ettersom utviklingen har både negative og positive følger, og påvirker mennesker i ulik grad, vil vi fremover få flere terroraksjoner, flere demonstrasjoner og flere motreaksjoner mot globaliseringen. Som følge av at vi er online med verden, vil vi antakelig også få større behov for å høre til lokalt, mener Eriksen. Samtidig som vi har hodet i verdensvebben har vi altså beina på bakken.

Denne historiske epoken stiller nye utfordringer til oss. Og her spiller politikere og journalister en særskilt viktig rolle, påpeker professor Terje Tvedt i siste nummer av Samtiden. Han mener det er både latterlig og direkte usant å fremstille nordmenn som verdensmestre som skal redde verden.

Vi kan lære mye av kritikken fra de globale terroristene. De snakker verken om økonomi eller imperialisme, men om ydmykelser, forteller Eriksen. Et ord som går igjen i deres meldinger til omverden er «Respekt».

Å møte både sine venner og fremmede med respekt er aldri uklokt. Det går neppe ut på dato, verken for en politiker eller journalist.