<p>På min ferd fra Kristiansand til Oslo, i retning hjemmets lune rede, eller jenterommet for de som mener det, ser man seg som regel nødt til å ramle innom alle de aller eldste vennene og rimelig mange av bekjentskapene man har samlet sammen gjennom tiden. Jula er jo den ene gangen i året man må ta ansvar, for hvis ikke så kan man bare glemme å se julenissen. Turen hjem til foreldrene og alle byer man passerer på veien tjener som olje for samvittigheten ved å simpelthen åpne for muligheten til å si god jul til så mange som mulig.</p><p >Årets rute ga dessverre ikke den store uttellingen for min del, men den ble svært så nytteverdig tatt finanskrisen i betraktning, og mulige løsninger politikerne ikke har vurdert.</p><p >Jeg vil tro den gjengse nordmann rådslår med venner og venninner med noget fornuftige hensikter, kanskje til og med virkelighetsnære ideer. Det jeg sto igjen med etter turen mellom K-town og indre østland var intet annet enn tips og råd fra folk som henter sine krefter fra hjernenoder uten videre tilknytning til realiteten, men de er i det minste uhyre festlig, nesten så festlig at man like gjerne kunne benyttet seg av dem bare for å sjekke effekten. For når regningene har ligget lenge nok til å utvikle bein og armer så stikker de ikke av, de har anskaffer balltrær og klubber for så å lokalisere hodet ditt!</p><p > </p><p >Vi snakker alternativer for landets økonomi under denne såkalte finanskrisen. Noen må ta ansvar, og disse noen trenger ikke nødvendigvis være Jens og Kristin. Det kan være to jenter nederst i tjueåra på en benk i Oslo, bevæpnet med nedslitte sko, en bag med hullete klær og en urokkelig tro på at alle disse monnene som visstnok drar denne kula har retningssansen i orden.</p><p >Det var eieren av de hullete skoene jeg skulle si god jul til på min vei, samtidig fikk jeg en presentasjon av løsningen på landets talltrøbbel. "Det gjelder også å tenke på alle de små monnene " sier hun. "Flakslodd for eksempel."</p><p > </p><p >Giske har ikke vært fremme med jernhånden her ennå, så hvorfor få seg jobb når Narvesen er rett rundt hjørnet? Har du noen gang tenkt på at det kan være lønnsomt å prøve et flakslodd i stedet for å lete etter arbeid? Du kan faktisk spare uhorvelige mengder tid og energi kun ved å skrape frem tre like tall, ganske store tall vel å merke, på en papirlapp, i stedet for å vri hjernen for salgstriks med deg selv som produkt, og et eller annet fjols med winchesterknute og intellektuelle briller som kjøper. </p><p >Er du uheldig og får tre like tall som er lave, så kan du kjøpe nye flakslodd, hvorav ett av de nyinnkjøpte loddene kan gjemme tre høy tall, samtidig vil landets BNP øke på grunn av dine flaksloddinvesteringer.</p><p >Dette er et enkelt regnestykke, folkens. Vi runder opp til fem millioner nordmenn, alle kjøper ett flakslodd til 20 kroner. Det blir 100 000 000\. Siden Norge sies å være ganske rikt og slik, så er kanskje ikke åtte nuller så mye å skryte av, men siden det nå finnes et fåtall toppgevinster så tvinges flertallet til å investere i flere nye flakslodd, og beløpet vil øke betraktelig. Til syvende og sist har samtlige kjøpere i teorien hentet inn toppgevinst, alle er rike og finanskrisen er saga blott. Hvor vanskelig kan det være?</p><p >Nå er det jo alltids de som vil hevde at denne teorien må være hentet fra de dypeste skoger i Utopia. Eksperter og kritikere, som ser sin rett til å mene det meste om de aller fleste, men veldig sjeldent for andres beste. Så hvorfor ta hensyn til at det stables sammen redningspakker med høye tall av "fiktive" penger når man kan kjøpe flakslodd, eller forgifte folk med julestjerneblomster, for eksempel?</p><p >Jeg ble nylig opplyst om at denne blomsten er i stand til å skape heftige debatter i mageregionen, kanskje til og med nok til å produsere en saftig grønnsaksstuing av hjernefunksjonen dersom man blir servert en vellagret blomstersmoothie. Hva gjør man så?</p><p >Det er jo ikke til å stikke under en stol at masseforgiftning av folk å fe resulterer i mye unødvendig gris, så det gjelder å holde seg til et antall man kan håndtere, for så å drive opp et relativt dodgy sykehus å presentere salgsvaren i. Skurkemarkedet er relativt bredt, så her er det store muligheter for fortjeneste uten noen betydelige økonomiske investeringer. Det verste som kan skje er at onkel politi tar deg, men da har du jo til gjengjeld ordnet deg en forsørger for de neste 15 årene dersom du er forsiktig med å ikke oppføre deg spesielt pent eller viser tegn til forbedringer..</p><p > </p><p >Økonomiekspert søker jobb... forresten...</p>