Vi skal ikke underkjenne juryens avgjørelse. Det fant heller ikke fagdommerne i lagmannsretten grunn til.
Men, avgjørelsen er nok et bevis på den rettslige utilstrekkelighet som juryordningen representerer. Ja eller nei er svaret som gis, uten begrunnelse.
Det sitter en tenåring på Sørlandet som lurer på hvorfor tingretten trodde på henne, og hvorfor juryen ikke trodde det hun sa.
Problemstillingen knyttet til besvarelsene fra juryen er gjenstand for behandling i plenum i Høyesterett neste uke. Det Høyesterett skal ta standpunkt til er om et ja eller nei fra juryens side i skyldspørsmålet er i strid med konvensjoner fra Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen, EMD. En straffesak fra Belgia er prøvd for EMD, som mener at et ja eller nei ikke er tilstrekkelig begrunnelse. EMD sier at det ikke bare er den tiltalte som har behov for en begrunnelse. Allmennheten har også et behov for å forstå resultatet.
Høyesterett må i lys av de signaler som er gitt fra EMD ta et selvstendig standpunkt. Uten å foregripe behandlingen i Høyesterett, blir det resultat rikets høyeste dommere kommer til uansett meget avgjørende. Skulle Høyesterett komme til at dagens juryordning med kun et ja eller nei til skyldspørsmålet strider mot konvensjonene i EMD, er juryens dager talte. Skulle Høyesterett komme til det motsatte resultat, er juryordningen et politisk spørsmål som må avgjøres av Stortinget.
Juryordningen er en rettslig utilstrekkelighet på grunn av manglende begrunnelser. Det er slett ikke sikkert at avgjørelsene i lagmannsretten kommer til å bli særlig annerledes selv om alle saker blir behandlet av en meddomsrett med tre juridiske dommere og fire meddommere. Men vi er i hvert fall sikret en begrunnelse for avgjørelsene. Det har den tiltalte krav på, og det styrker den alminnelige rettsfølelse at vi alle får vite hvorfor det blir frifinnelse eller domfellelse.