Med jevne mellomrom får jeg en følelse av at både vi og våre politikere kunne trenge en historietime om demokratiets bakgrunn og fundament. Ytringsfriheten er en viktig del av dette fundamentet.

Tvetydige uttalelser

Det kan dog synes som om noen politikere mener at denne friheten kan justeres etter som den er under press, eller ettersom de liker ytringene, og at idealene som de vestlige demokratiene bygger på, er relative. Akkurat nå er det partileder og tidligere utenriksminister Gahr Støre som har måttet presisere hva han egentlig mener. Ikke bare kom han med tvetydige uttalelser om blasfemi og ytringsfrihet i et intervju i DN like etter terroren i Paris. Han har også måttet stå til rette for unnfallenhet og svak argumentasjon under karikaturstriden for noen år siden.

Diskutable holdninger

Sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, den gang i Magazinet, viser i VG onsdag hvordan Gahr Støre la seg på en helt annen linje enn resten av lederne i Vesten. Han ba nærmest om unnskyldning for ytringsfriheten vår. Men han var ikke alene i regjeringen om diskutable holdninger.

Blasfemiparagrafen

I 2009 kjempet leder av Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, en hard kamp for å erstatte blasfemiparagrafen med en lovgivning som ville kriminalisere religionskritikk og krenkelse av religiøse følelser. På dette hadde hun fått med seg de to regjeringspartnerne Ap og SV. Og da hun etter sterkt press fra opinionen måtte trekke forslaget, presiserte hun at det ikke var på grunn av press fra statsministeren.

Stoltenberg har stått bak og lojalt forsvart forslaget, sa hun. Altså ikke noen prinsipiell motstand mot forslaget blant toppolitikerne, bare ren opportunisme i forhold til reaksjonen blant folk.

La oss håpe at massakren i Paris fører til at også våre politikere repeterer og tar inn over seg hvilket grunnlag vårt demokrati hviler på, og evner å tenke litt lengre enn til nærmeste meningsmåling.