I amerikanske medier roses president Clintons «fasthet» og NATOs luftkrigsstrategi opp i skyene. Beviset på suksessen er at ingen allierte (les: amerikanske) liv er gått tapt. Likevel har Milosevic gått med på å trekke seg ut av Kosovo.Denne krigsretorikken i kjent amerikansk vinner og taper-perspektiv avspeiler en enorm lettelse i USA over at det omstridte engasjementet på den andre siden av Atlanteren ser ut til å bli en begrenset militær aksjon. Minnene fra Vietnam skremmer fortsatt. Men kanskje enda viktigere er det å kunne slå fast at denne første store prøven på NATO og USAs nye sikkerhetsstrategi virker. At Vesten både har evne og vilje til å gripe inn når fundamentale demokratiske og humanitære verdier og menneskerettigheter er truet.Men om, og hvordan Vestens idealistiske korstog i Jugoslavia virker på lengre sikt, er foreløpig et ubesvart spørsmål. For heller ikke amerikanerne underkjenner Jugoslavia-krigens omkostninger. Både i form av penger, menneskelige lidelser og globale forviklinger. Ifølge Time Magazine har luftkrigen kostet omkring 30 milliarder kroner. Den fysiske gjenoppbyggingen av Kosovo er anslått til over 200 milliarder, mens Serbia er påført skader, som det vil ta flere tiår å reparere, for mellom 400 og 1000 milliarder kroner. De menneskelige lidelsen har vi fått daglige vitnesbyrd om i løpet av de over 70 dagene NATO-aksjonen har pågått. Antallet kosovoalbanske flyktninger anslås til ca. 45.000 før aksjonen og 800.000 nå. I tillegg kommer anslagsvis 300.000 internflyktninger i Kosovo. Også destabiliseringen i nabolandene Makedonia og Montenegro er en annen direkte negativ følge av krigen. Om mye av det samme hadde skjedd uten NATO-aksjonen, er og blir et ubesvart spørsmål.NATO-aksjonen har også endret det globale politiske klimaet i negativ retning. Verdensorganisasjonen FN er blitt midlertidig suspendert fra sin rolle som fredelig konfliktløser. Antivestlige stemninger i de enorme befolkningene i stormaktene Kina og Russland har økt dramatisk, og i Europa er behovet for en egen sikkerhetsgaranti uavhengig av USA økt.Likevel snakker amerikanerne allerede nå om seier. Det samme vil Europa gjøre, litt mer lavmælt, dersom krigen nå tar slutt og gjenoppbyggingen kan starte. Bare fremtiden vil vise om NATO-aksjonen virkelig har vært det den amerikanske forfatterinnen Susan Sontag kaller «en rettferdig krig». En krig på linje med den amerikanske borgerkrigen som tar knekken på fundamentale kreftsvulster og bereder grunnen for et anstendig liv for flest mulig mennesker. Derfor er det ingen grunn til seiersfest før folkegruppene på Balkan lever fredelig sammen i demokratiske statsdannelser.