Til tross for at pressgrupper hevder at avtalen som ble lagt på bordet i går formiddag er tømt for innhold, må den anses for å være en milepæl. Ratifiseringen av Kyoto-avtalen er den første kollektive erkjennelsen av hvilke kritiske prospekter verden står overfor dersom man ikke samarbeider over landegrensene om å begrense forurensningen i årene som kommer. Under helgens forhandlinger i Bonn har EU, sammen med blant andre Norge, møtt miljøsinkene USA, Canada, Japan og Australia med krasse ordelag båret fram av en internasjonal dugnadsånd. På lang sikt er denne holdningen det eneste som kan redde prosessen med å redusere drivhuseffekten.Så langt innebærer avtalen i realiteten ikke annet enn at verdenssamfunnet har forpliktet seg til i hvert fall ikke å øke utslippene av de livsfarlige CO2-gassene. Selv om dette neppe vil være nok, er bevisstheten som ligger bak Kyoto-protokollen et kvantesprang i riktig retning. Etter at USAs president bøyde av for presset fra den amerikanske oljeindustrien og gikk imot miljøavtalen, har bekymringen vært stor for om det i det hele tatt var mulig å komme fram til et felles globalt miljøpolitisk mål.At så ikke har skjedd skyldes i stor grad at de europeiske stormaktene tok klart avstand fra amerikanernes ansvarsfraskrivelse. Frankrikes president Jacques Chirac gikk så langt som til å uttrykke at USAs nei til Kyoto-avtalen er regelrett idioti. Det finnes ikke noe alternativ til en forpliktende internasjonal miljøavtale, selv om landene i utgangspunktet var uenige om hva avtalen skal innebære. USA ble dermed stående alene, noe som ikke styrker president George W. Bush' i utgangspunktet svake stilling internasjonalt.Under helgens forhandlinger i Bonn fremsto Japan og EU som de skarpeste motstanderne i synet på hvordan avtaleverket skulle utformes. Japan ville verken akseptere måten regelverket skulle håndteres på eller «straffen» overfor land som overskrider sine utslippskvoter. For å redde avtalen skal japanerne ha fått innvilget betydelige fritak fra avtaleverket.Det er ikke positivt at verdenssamfunnet allerede i startfasen tvinges til å fire på miljøkravene, men viktigst i denne omgang er enighet om intensjonene i Kyoto-protokollen. Det er et gjennombrudd for klodens fremtid. På dette stadiet i prosessen er alt bedre enn ingenting.Avtalen som begrenser utslipp av farlige klimagasser kommer i grevens tid, selv om den kom på overtid i går formiddag.