Agder har en lang og traumatisk historie bak seg når det gjelder sykehusstrid. Det har vært utkjempet drabelige politiske slag om sykehusutbygging og -nedleggelser som har kostet politiske liv.I likhet med veier, moloer og høyskoler har sykehusene hørt til lokalpolitikkens godtepose. De har vært viktige politiske symboler, og det har vært en politisk manndomsprøve å klore seg fast i sykehusene, nær sagt uansett hvilket medisinsk tilbud de var i stand til å gi.Tidligere kunne det være gode rasjonelle og medisinske grunner for å ha et sykehus i sitt umiddelbare nærmiljø. Kommunikasjonene var dårlige og medisinen var ikke så spesialisert som den er blitt i våre dager. Den medisinske utvikling har tvunget fram en arbeidsdeling både mellom store sykehus og mellom store og små sykehus som gjør det nødvendig å samordne virksomhetene.Dette var det nær umulig å få til så lenge sykehusene var fylkeskommunenes ansvar og underlagt lokalpolitikere med ambisjoner om å være størst og best på alle medisinske områder. Den siste utbyggingen av ASA i Arendal er i så måte det siste eksempel på ukoordinert sykehusutbygging med en planlagt operasjonskapasitet stor nok til å dekke halve Sør-Norge.Derfor var det på høy tid at sykehusene ble statlige foretak underlagt større helseregioner med en profesjonell ledelse med mandat til å samordne og effektivisere sykehusdriften innenfor sine helseregioner.Helse Sør har i så måte vist seg som et handlekraftig styre som har skåret gjennom gnålet fra lokalpolitikere som ikke vil forstå eller ennå ikke har forstått den nye helsepolitiske virkeligheten. Enkelte politikere i Aust-Agder har dessverre ikke oppfattet at sykehusene ikke lenger er brikker i et lokalpolitisk spill, men nasjonale helseinstitusjoner som må styres og samordnes for å gi flest mulig pasienter et best mulig medisinsk tilbud.Men en ting er å skjære gjennom lokalpolitisk konspirasjonsmakeri. En annen sak er å bryne seg mot legeprofesjonens interne kamp om spesialistfunksjonene. Helse Sør har sagt at ASA og VAS skal bestå som to likeverdige sykehus. Det betyr at de spesialistfunksjonene som i dag eksisterer ved de to sykehusene må fordeles. Og det er beslutninger som styret i det nye Sørlandet sykehus må treffe. Her gjenstår det nok flere nye slag.Men vi har tro på at også dette styret blir så profesjonelt at det setter hensynet til effektiv drift over snevre profesjonsinteresser.