Nå skal ikke vi blande oss inn i hvilke nazi-koryféer norske ny-nazister finner verdiget å hedre, men valget av den ynkelige og sinnsforvirrede Rudolf Hess, som fløy til England for å drive fredsforhandlinger og som ble internert i England resten av krigen, forekommer oss å stå i stil med deres forkrøplede historieløshet.Boot Boys, som er navnet på den høyreekstreme utgruppen, har skapt seg ufortjent politisk oppmerksomhet ved deres søknad om tillatelse til en politisk marsj gjennom Oslos gater på Rudolf Hessï dødsdag, 17. august.Først ble den avslått av Oslo politidistrikt med den begrunnelse at arrangementet kolliderte med forberedelsene til en konsert på Rådhusplassen samme dag.En ny søknad med endret marsjrute forbi den israelske ambassade ble avslått med den begrunnelse at dette ville være i strid med straffelovens rasismeparagraf — det ville være en rasistisk ytring som er forhånende overfor Israel og jødene, forklarer politimester Killengreen.Saken har aktualisert det prinsipielle spørsmålet om ytringsfrihetens grenser i et demokrati. I så måte synes vi Oslo-politiet har gått utenom sakens kjerne ved å bruke vikarierende argumenter og begrunnelser for å stoppe ytringer som de fleste av oss oppfatter som avskyelige. Den reelle begrunnelsen for å nekte demonstrasjonsmarsjen, er at vi - og politimester Killengreen - misliker de ytringer og holdninger ny-nazistene står for. Det burde Oslos politimester si i klartekst, og så argumentere åpent for hvorfor hun ikke vil tillate slike ytringer.For spørsmålet dreier seg om kjernen i et av demokratiets klassiske dilemmaer: Skal demokratiet akseptere ytringer som har til hensikt å undergrave det samme demokratiet? Eller ytringer som stimulerer til holdninger som er uforenlige med de verdier demokratiet bygger på?Det kan være gode og rasjonelle grunner for å innsnevre ytringsfriheten når det gjelder ekstreme ny-nazistiske ytringer. Tyskland har, med bakgrunn i landets nære historie, grunnlovsfestet et forbud mot nazistiske organisasjoner. Og vi har nedlagt forbud mot rasistiske ytringer. På den annen side må ytringsfriheten i et demokrati være for alle om vi ikke skal utstyre oss med et meningspoliti som etter eget skjønn skal trekke opp grenser for hvilke ytringer som kan tillates.Og skal ytringsfriheten være for alle, må vi også tillate avskyelige ytringer og heller åpent imøtegå dem gjennom argumenter i den offentlige debatt. Det er slik demokratiets utvekster kan bekjempes - ikke ved å gjøre meninger illegale og gi grobunn for undergrunnsvirksomhet.Vi hadde heller sett at ytringsfriheten til Rudolf Hessï villfarne etterkommere hadde blitt gjenstand for en prinsipiell vurdering fremfor å avlede problemstillingen ved all verdens vikarierende begrunnelser.