Fremskrittspartiet seirer på alle fronter, mens Arbeiderpartiet går sterkt tilbake. Kristelig Folkeparti holder stand, mens Høyre ikke finner tilbake til gammel storhet. Om det ruller en høyrebølge over landet og Sørlandet, er det for Fremskrittspartiet, ikke for Høyre.Nå er vi ikke uvant med gode målinger for Fremskrittspartiet i vår del av landet. Foran stortingsvalget for tre år siden lå Fremskrittspartiet før sommerferien inne med både Vidar Kleppe og Odd Djøseland som stortingsrepresentanter. Før valgdagen var omme, var noe av oppslutningen tapt, med det resultat at Djøseland ble sittende igjen hjemme på Lista. Slik vil det nok gå denne gangen også. Selv garvede tillitsvalgte i Fremskrittspartiet regner med at dagens målinger ikke holder fram til valget.Spørsmålet er likevel hvor mye av dagens bør som er varig. Det er det ingen gitt å si. Samtidig er det tydeligere denne gangen enn tidligere at det store ideologiske oppgjøret i norsk politikk og det store slaget om velgerne står mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Begge partiene har blinket hverandre ut som hovedmotstandere, og dette er noe som ikke minst Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen tjener mye på. Derfor tror vi også at partiet vil gjøre sitt beste valg noensinne neste år, selv om oppslutningen skulle falle en del fra dagens rekordnivå.Bortsett fra Kristelig Folkeparti som synes impregnert mot velgerflukt, er det samling i bånn for de andre partiene. For Arbeiderpartiet er tallene for begge Agder-fylkene så svake at det bør mane til selvransakelse. Vel er partiet nede for telling på riksplan, men de lokale nominasjonsstridene i fylkespartiene på Sørlandet har ikke hjulpet mye på utviklingen. I Vest-Agder må partiledelsen nå ta på alvor at partiets førstekandidat først og fremst må sanke nok stemmer til selv å komme på Stortinget. I Aust-Agder er det heller ikke all verdens entusiasme for at en fra duoen Gunnar Halvorsen/Liv Marit Moland skal representere fylket i fire nye år. Og for Høyre er det skyggenes dal igjen.Det er en protestmåling vi i dag presenterer, preget av et folk som befinner seg i en manisk utgave av samfunnsøkonomisk beruselse. Treet er i ferd med å vokse inn i himmelen, og velgerne vender seg bort fra de velprøvde alternativene. Bare KrF og Kjell Magne Bondevik står igjen som et slags ankerfeste i det partilandskapet som engang fantes.Så får vi se hvor bestandig konturene av det nye landskapet kan tegnes. Det har skjedd en påtakelig høyredreining blant velgerne den siste tiden, og denne dreiningen kommer utelukkende Fremskrittspartiet til gode. Sist vi hadde en høyrebølge, var det Høyre som knivet med Arbeiderpartiet om makten. Nå er det bare minnene igjen etter Høyre og 80-årene.