Her er holdningene delte, særlig mellom Frankrike/Russland på den ene siden og USA/Storbritannia på den annen.Men hva mener Norge? Er vi enige med USA/Storbritannia om å opprettholde de strenge sanksjonene som blant annet fører til enorme lidelser blant barn og svake grupper i Irak? Eller vil vi støtte sanksjonsskeptikernes linje og lette på restriksjonene fordi de i tillegg til meget uheldige «bivirkninger» ikke virker etter hensikten; å svekke diktatoren Saddam Hussein?Trolig lander Norge på den tradisjonelle atlantiske løsningen med støtte til USA. Uansett standpunkt skjer det uten en bred debatt hverken i Stortinget eller regjeringen. Bortsett fra EU-saken er utenrikspolitikk for Norge blitt en sak for embetsmenn i UD. Og her vinner pragmatisme og opportunisme som regel over grunnleggende politiske og menneskelige holdninger — uavhengig av hvem som sitter i regjeringskontorene.