«Det å levere barna i barnehagen fordi man måtte få kabalen til å gå opp på grunn av økonomi og forpliktelser, det er hva jeg har opplevd som mest undertrykkende i forhold til det å være kvinne». Dette sier Høyres Hannah Dybesland fra talerstolen i Mandal.

Viktig diskusjon

Det er godt å høre at Høyres Hannah Dybesland aldri har opplevd kvinneundertrykkelse. For det har hun, ut fra hennes uttalelse å dømme, altså ikke. Det å levere barn i barnehagen kan oppleves trist og vanskelig for foreldre. Hvor mye barn bør være i barnehage er gjenstand for en stadig og viktig diskusjon for hva som er til barns beste. Kvinneundertrykkende er det imidlertid ikke. Å sette seg i denne offerrollen vitner i beste fall om grov uvitenhet om hva undertrykte kvinner opplever i Norge og verden for øvrig.

Undertrykkelse er et begrep som brukes der skjev maktfordeling i alvorlig og signifikant grad går ut over enkeltindivider på bakgrunn av deres kjønn, seksualitet, etniske eller religiøse tilhørighet på en måte som gjør at de ikke har tilgang til tilbud og ressurser, eller utsettes for vold eller andre lidelser. Begrepet undertrykkelse må i politisk sammenheng forbeholdes de som opplever lidelser og ikke kastes bort på overdrevne beskrivelser av egne følelser.

Jobber med kvinnegrupper

Språk er viktig. Språk er forståelse, og språk er makt. Ikke kast bort de tunge begrepene som skal brukes for å fremme saken til de som lider aller mest i samfunnet for å fremme billige poenger for egen vinning.

LUNAR er en frivillig organisasjon som jobber med kvinnegrupper, jentegrupper, guttegrupper og annen utadrettet virksomhet for fritid, tilhørighet og likeverdsarbeid. I vår organisasjon treffer vi mennesker som har vært, eller blir, utsatt for undertrykkelse. Vi håper at Dybesland er like engasjert i å kjempe de undertrykkedes kamp som kampen for kontantstøtta.