Statens pensjonsfond utland, normalt omtalt som Oljefondet, vokser videre, svekket oljepris til tross. Fondet har nå passert sju billioner kroner, tilsvarende nesten 1,4 millioner kroner per innbygger i Norge. Det er et av verdens aller største investeringsfond og utgjør ryggraden i vårt lands helt særegne, statsfinansielle stilling.

Så er det da heller ikke til å undres over at mange vil ha et ord med i laget om hvordan denne pengebingen skal forvaltes. Og da tenker vi ikke på den mye omtalte handlingsregelen og alle gode formål det bør være mulig å bruke penger på i «et av verdens rikeste land», men på hvordan selve Oljefondet skal velge ut sine investeringer — det være seg i aksjer, obligasjoner, fast eiendom eller det vi observerer at nevnes stadig hyppigere som et annet alternativ, nemlig infrastrukturprosjekter.

Senest ut er røster fra Venstres landsmøte, som vil at Oljefondet skal trekke seg helt ut av selskaper der kull står for mer enn 25 prosent av inntekter, kraftproduksjon eller energibruk, og likeledes av selskaper som er engasjert i utvinning av olje, tjæresand, skifer eller i energiprosjekter i Arktis.

Til det vil vi si at Norges Bank har et etisk regelverk for forvaltningen av Oljefondet. At regelverket etterleves, må kontrolleres kontinuerlig, og reglene må oppdateres fra tid til annen. Men at fondet ikke skulle kunne investere i verdipapirer utstedt av vårt eget Statoils konkurrenter innen olje- og gassektoren, og at investeringsfondet til kullprodusenten Norge skulle måtte ligge helt unna kullselskaper, blir for drøyt. Ære være miljøtanken bak, og vi skjønner at Norges kullproduksjon på Svalbard også har andre motivasjoner enn de rent industrielle, men forslaget blir for virkelighetsfjernt.

Så må vi også huske på at desto strammere rammer Norges Bank får for forvaltningen av Oljefondet, desto svakere er det naturlig å anta at fondets avkastning vil bli. I neste omgang får det konsekvenser for landets evne til eksempelvis å betale pensjoner og investere i veibygging.

Så er det da heller ikke til å undres over at mange vil ha et ord med i laget om hvordan denne pengebingen skal forvaltes.