På årsmøtet i Vest-Agder Ap i 2010 ble det vedtatt å be regjeringen legge til rette for «Like muligheter ved alle universitetene». Fem år har gått og ingenting har skjedd. Problemet er at man fremdeles legger til grunn en finansieringsmodell fra den tiden Norge hadde 4 universiteter, noen få vitenskapelige høyskoler og resten var høyskoler. Regjeringer har kommet og gått, uten at noen har tatt fatt i at strukturendringer krever endringer i finansieringen.

Forskning er en forutsetning

Stavanger fikk universitet i 2005, Agder fikk i 2007 og Nordland i 2012. Alle finansieres som om de fortsatt er høyskoler. I tillegg har de fleste høyskolene vi har i Norge i dag, bygd opp en eller flere doktorgradsutdanninger. Heller ikke det har påvirket finansieringen, selv om alle vet at forskning er en forutsetning for dette. Storparten av midlene som finansierer universitet og høyskoler i dag gis som en basisbevilgning. Denne delen utgjør 70 prosent av finansieringen og er på 22 milliarder kroner. Problemet er at ingen helt vet hva som ligger i den i dag. Den framstår som en «black box». Det blir ofte sagt at det ligger «historiske forhold» bak bevilgningen.

Vi i Vest-Agder Ap mener at tilskudd fra den tiden universitetene fikk 50 prosent til undervisning og 50 prosent til forskning for hver vitenskapelig stilling, mens høyskolene fikk 75 prosent til undervisning og 25 prosent til forskning, er det mest problematiske. Vi vet at de eldre universitetene forsker mest og får mest penger til forskning. Men vi vet også at de ikke er i nærheten av å være så produktive som de nye universitetene og deler av høyskolesektoren. Dette fordi de bl.a. har en større administrasjon per student og vitenskapelig ansatt. Vest-Agder Ap mener det bør være faglige, objektive og klare kriterier, ikke historiske forhold som avgjør tildeling av penger til de ulike institusjonene i UH-sektoren i Norge.

Ytterligere strukturendringer

På landsmøtet i Ap i 2013 fikk vi gjennomslag i programmet for at det skulle foretas en gjennomgang av finansieringen innen UH-sektoren. Det rakk de rødgrønne ikke å gjennomføre. Fredag 27. mars kom « St.mld. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet — strukturreform i universitets- og høyskolesystemet». Vi ser forslag om ytterligere strukturendringer. Skillet mellom nye og gamle universiteter, mellom universiteter og høyskoler viskes mer og mer ut. Strukturreform er regjeringen tydeligvis for, men forslag til finansieringsreform er helt fraværende.

Saken ligger nå til behandling i Stortinget. Derfor er vi glade for at Arbeiderpartiets stortingsgruppe nå følger opp programposten vi fikk vedtatt på Landsmøtet i 2013, og går inn for en grundig analyse av basisbevilgningen. Vi er spente på om det blir flertall i Stortinget for å se nærmere på basisbevilgningen og fordelingen av denne til hele UH-sektoren. Det er et avgjørende steg for å få en likeverdig finansiering. Ikke minst blir det spennende å se om KrF og Venstre støtter Ap i denne saken. Kanskje Høyre også kan overbevises? Lokalt vet vi at det er tverrpolitisk enighet om dette. De borgerlige partiene var før valget i 2013 samstemte i sin kritikk mot den rød-grønne regjeringen for ikke å gjøre noe. Nå gjelder det å forene alle krefter i denne saken, og vi utfordrer de andre partiene til å støtte opp. Vil dere det? Samfunnet har behov for mer kunnskap og større mangfold. Mange profesjoner trenger mer og ny kunnskap. Det blir ikke bedre kvalitet av strukturreformer alene, det må etter vår mening også et likeverdig finansieringssystem til!