Rolf Kjøde , Generalsekretær Normisjon
Så seint som i fjor var Malis befolkning den nest mest fornøyde i Afrika med egne styresmakter med en positiv skåre på 74 prosent. Etter militærkuppet 22. mars i år er landet kastet ut i en stor krise. 30 år med stabilitet er ødelagt. Militærkuppet, som ble rettferdiggjort med ønsket om en mer aktiv statsmakt mot opprørene i nord, førte til det motsatte. Opprøret i nord fikk tid og rom til å bre seg under de interne stridighetene mellom militære og politikere i hovedstaden Bamako. Nå når flere kriser rammer landet samtidig, settes den positive utviklingen som har skjedd over tid i fattige Mali, og som jeg har kunnet registrere ved gjentatte besøk de siste ti årene, mange år tilbake.
Avlingene i 2011 var katastrofalt dårlige for Mali og nabolandene. Fordi nye avlinger ikke vil være i hus før ut på høsten, opplever landet og regionen en begynnende hungerskatastrofe. Som største norske aktør i landet har Normisjon allerede hjulpet flere kommuner med hirselager til å møte noe av den verste nøden, men utfordringene er langt større. Akkurat dette året er behovet for hjelp større enn på flere tiår, og det er ekstra ille at nødvendig humanitær hjelp skal stanses av militær, politisk og ideologisk maktkamp.
De islamistiske gruppenes infiltrasjon har skapt en helt ny situasjon for menneskerettighetene i deler av landet.
Siden de maliske tuaregsoldatene til Gaddafi vendte tilbake fra Libya med tunge våpen i fjor, har situasjonen nord i Mali blitt stadig destabilisert. Tuaregene har lenge ønsket en egen stat i det indre av Nord-Afrika, litt parallelt med kurderne i Midt-Østen. Denne kampen ble intensivert i fjor, og etter hvert er den også blitt støttet av grupperinger med andre hensikter. Islamistiske grupper i nord, som Ansar Dine, sammen med islamistiske grupper fra andre land, som Boko Haram i Nigeria – med ideologisk slektskap til Al Qaida, har fått spillerom.
De islamistiske gruppenes infiltrasjon har skapt en helt ny situasjon for menneskerettighetene i deler av landet. Mali har vært kjent for sin liberale religionspolitikk, samtidig som den muslimske dominansen har vært udiskutabel. Nå drives de kristne bort fra nord. Totalt har opprøret i nord ført til 300.000 mennesker på flukt internt og til de nærmeste nabolandene. I større byer som Timbuktu og Gao er alle kirker jevnet med jorden. De kristne har i stor grad blitt jaget på flukt. Grov kriminalitet er rettet mot folket, slik som massakre og voldtekt. Slørpåbud er innført, mot lokal skikk.
Militæropprøret mot den tidligere presidenten, som var ansvarlig for både økende korrupsjon og mangel på militær handlekraft, har forsterket de andre krisene og gjort staten ytterligere ute av stand til å handle sakssvarende. Landet er avhengig av ny stabilitet som åpner for nødvendig hjelp. Vi som bygger sivilt samfunn i landet appellerer til media, til norske myndigheter og til det internasjonale samfunnet om å holde fokus på situasjonen i Mali, øve nødvendig politisk press og støtte de demokratiske kreftene.