Opp gjennom karrieren har Thor Hushovd bevist gang på gang at han er en mester til å komme tilbake etter sykdom, skader og diverse trøbbel. Spørsmålet er om han makter enda et «comeback»? Om han har det i seg? Om han kan tre ut av skyggenes dal og vise seg for sykkelverden igjen? Per nå er det imidlertid tre nordmenn som på det nærmeste er Tour de France-klare, snaut tre uker uker før rittets 100. utgave åpner på Korsika. Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff er selvskrevne for henholdsvis Team Sky og Katjusja. Også Blanco-syklist Lars Petter Nordhaug ligger meget godt an etter en solid vårsesong.
Men den største profilen av dem alle; tidenes beste norske syklist, «Oksen fra Grimstad», verdensmesteren fra 2010, Thor Hushovd, han må leve i spenning enda noen dager.
For etter en svært dårlig gjennomført generalprøve i Criterium du Dauphine den siste uken, er det stadig flere som tror at lysluggen fra Grimstad blir droppet fra årets høydepunkt. Plasseringer som 164, 154, 108, 95 og 97 – i tillegg til en godkjent 4. plass på etappen som Boasson Hagen vant – imponerte ingen. Særlig ikke etter at Hushovd på forhånd hevdet at toppformen var på plass og at han nå så på seg selv som en komplett rytter. Til slutt valgte han å bryte den siste etappen, noe som nærmest har blitt en vane for Hushovd de siste to sesongene. Sørlendingen brøt «aldri» et ritt tidligere. Nå er det mye kortere mellom hvert brutte løp enn hver triumf for den aldrende storrytteren.
Profilerte internasjonale sykkeljournalister har omtalt Thor Hushovd som mannen bak det store forsvinningsnummeret innen sporten. Ikke rart, ettersom 35-åringen var på alles lepper etter VM-triumfen i Australia høsten 2010, som året etter ble fulgt opp av en Tour de France-deltakelse det luktet svidd av. Sju dager i gul ledertrøye og to makeløse etappeseirer i kupert terreng forbløffet en hel sykkelverden.
Så ble det stille. Sykdom, uhell, knall og fall. Vips så var Thor Hushovd en parentes i sykkelverden. Nå er han ikke i stand til å vinne rene spurtetapper lenger, han virker ikke å orke de lengre løpene heller, og i Dauphine, der han skulle bevise at han henger med over tøffe fjell, noe han er nødt til om han skal kunne hjelpe BMC til å vinne Tour de France, var han helt utenfor over de bratteste bergene. Han ble rett og slett hektet av. Også der de fleste andre hang med. Det lover ikke godt. Per nå taler mye for at Hushovd vrakes for første gang til Tour de France (i fjor var han og laget enige om at han, grunnet sykdommen som plaget ham hele våren, ikke skulle delta). Og det er i så fall fordi han ikke vurderes som en god nok hjelperytter.
At Hushovd i det hele tatt har endt opp som en hjelperytter står i sterk kontrast til hva han våren 2011 uttalte til undertegnede under et intervju på bryggekanten utenfor huset hans i Grimstad:
«Jeg har mange store mål igjen som jeg har lyst til å oppnå. Jeg har ingen intensjon om å ende min karriere som hjelperytter.»
Uansett hva som skjer i fremtiden; Hushovd har hatt en enorm karriere. Han er verdensmester, Tour de France-spesialist og hovedårsaken til at sykkelsporten er på sin største fremmarsj i Norge noensinne. Det kan selv ikke en svak avslutning på profflivet ta knekken på.