Hele 96 prosent av våre riksveier holder ikke mål til det Statens vegvesen definerer som fullgod standard, og over halvparten av stamveinettet mellom de største byene tilfredsstiller ikke minstekravene til en Europavei. Bare fem prosent av stamveinettet har tilfredsstillende standard.

Hvordan en slik politisk skandale har fått anledning til å utvikle seg og eskalere over tid, er et spørsmål det er vanskelig å finne svar på. Noe av årsaken er trolig å finne i hvordan Stortinget behandler veibudsjettene, hvor samferdselskomiteen har vært en arena for lokalpolitikk snarere enn nasjonalpolitikk. Distriktsrepresentantene har vært fornøyd med å kunne lande en veistubb hjem fremfor å drive fram nasjonale veiprosjekter.

Fokuset de siste årene har naturlig nok vært på finansieringen av nye veiprosjekter. Her er unnlatelsessyndene synlige nok. Men nå kommer det tall på bordet som viser at forsømmelsene når det gjelder veivedlikehold er formidable. Ifølge Dagbladet krever Norges Lastebileier-Forbund at det investeres for 700 milliarder kroner for å stoppe forfallet på distriktsveiene de neste 15-20 årene.

Statens vegvesen mener selv at det vil koste 120 milliarder kroner å ruste opp dagens veinett til brukbar standard. Selv det ligger hinsides dagens bevilgninger. I statsbudsjettet for 2006 er det bevilget 12,6 milliarder kroner til veiformål, hvorav under halvparten til vedlikehold av riksveinettet. Med dagens bevilgninger vil det ta 60 år å løfte veikvaliteten opp til det nivå Stortinget har bestemt. Og Lastebileier-Forbundet avviser politikernes omskrivning av forsømmelsene som et «etterslep» — det er tale om et regulært forfall.

Veinettet er en av de viktigste infrastrukturene vi har i samfunnet. Et effektivt og sikkert veinett er en forutsetning for et velfungerende næringsliv. Hva samfunnet taper på dagens veistandard beløper seg trolig til et titall milliarder kroner på årsbasis. Det tar to-tre ganger så lang tid å reise 50 mil i Norge enn ellers i Europa.

Det er en formidabel utfordring våre politikere stilles overfor i årene fremover dersom ikke store deler av landets veinett skal bryte sammen.