Men alt lørdag var borgfreden brutt. Da gikk Frp's avtroppende partileder og Stortingets visepresident, Carl I. Hagen, på barrikadene og egget til innvandringsdebatt med debatten om Muhammed-tegningene som alibi.

Og utspillet ble fulgt opp av et brev til regjeringen fra Frp som inneholder en kraftig kritikk av håndteringen av striden rundt Muhammed-tegningene.

Frp er det eneste politiske partiet som på denne måten ønsker å slå politisk mynt på den vanskeligste utenrikspolitiske situasjon Norge har vært oppe i siden krigen. En situasjon som på et tidspunkt synes å være ute av kontroll.

Dermed er partiet tilbake i posisjonen som et populistisk parti som er ute etter å hente kortsiktige gevinster i innvandringsdebatten ved å spille på folks fordommer mot innvandrere, asylsøkere og flyktninger.

Den konflikten vi har vært gjennom har gitt oss en erfaring som selvsagt bør føre til refleksjoner over hvordan vi takler dialogen med og integreringen av muslimske innvandrere i Norge.

Men det bør ikke skje på de premisser Frp nå krever at regjeringen skal handle ut fra, ved blant annet å forlange at den bryter kontakten med Islamsk Råd.

Det er et faktum at de muslimske lederne i Norge har håndtert konflikten på en sindig og forstandig måte. Og det eksisterer en god dialog mellom det muslimske lederskapet og det politiske lederskapet i Norge. Derfor er det nedslående at Frp nå ønsker å fiske i et rørt vann som er i ferd med å roe seg.

Frp var som politisk parti selv i ferd med å bli integrert i den borgerlige familie. Siv Jensen har fremstilt partiet som en motor for et fremtidig borgerlig samarbeid foran valget i 2009. Og i løpet av de siste månedene kom det signaler fra ledende borgerlige politikere om at partiet hadde vist seg fra en mer ansvarlig og samarbeidsvillig side etter høstens valg.

Med dette utspillet «tråkker de uti det med begge bena», for å sitere Venstres leder, Lars Sponheim. Det borgerlige samarbeidet Siv Jensen møysommelig spilte opp til, er over natten satt avgjørende tilbake.

Det vitner ikke nettopp om stor statsmannskunst hos hun som selv mener seg eslet til å bli Norges neste statsminister.