Høyre har tatt mål av seg til å være limet mellom de borgerlige partiene i et fremtidig samarbeid. Men i sitt hovedinnlegg i går nevnte ikke Høyre-leder Erna Solberg utsiktene til borgerlig samarbeid med ett ord. Opposisjonsleder Siv Jensen (Frp) hadde bare én henvisning til andre ikke-sosialistiske partier i sitt hovedinnlegg. Den brukte hun til å hudflette Venstre fordi partiet ikke vil samarbeide med Frp i regjering.
På toppen av det hele brukte KrFs representanter sine innlegg til å markere avstand til Frp innen bistand, miljø og landbrukspolitikk.
En slukøret Siv Jensen måtte konstatere at «ingen partier kan tvinges til å samarbeide med hverandre».
Nå er det først i 2009 vi velgere skal sette sammen et nytt storting. Og i politikken er to år lang tid. Men skal opposisjonen ha håp om å presentere et realistisk alternativ for velgerne ved neste valg, begynner det å haste. Et troverdig regjeringsalternativ bygges ikke bare opp på grunnlag av hva de ulike partiene er enige om. Vel så viktig er det å i god tid før valget klargjøre for velgerne hvordan man skal håndtere tunge saker man er uenige om.
Dette klarte Ap, SV og Sp før valget i 2005, og derfor fikk de støtte fra velgerne. Etter gårsdagens trontaledebatt er det ingenting som tyder på at borgerlige partier vil være i stand til noe lignende før neste valg. Frp kjører hardt på at man ikke vil inn i regjering uten å få gjennomslag for sentrale deler av partiets politikk. Dette får nakkehårene til å reise seg langt inn i Høyres Hus.
Samtidig trives åpenbart både KrF og Venstre med Stoltenbergs kurtise og Aps vekt på mer penger til skole, barnehager og eldre. På bekostning av fremtidige skattelettelser.
Hvis trontaledebatten er en forsmak på hva vi har i vente på den rikspolitiske scene fram til regjeringsvalget i 2009, kan Stoltenberg trygt lene seg tilbake. Og la de borgerlige partiene gjøre jobben for ham.