Horve fremsto med en ultrarestriktiv holdning til videre utbygging i strandsonen. Dessuten forlangte han at bygg som er oppført ulovlig etter 1990 skal rives. Det var mer enn de fleste i forsamlingen kunne svelge.

Horve må trolig se langt etter stemmer fra øya i det forestående kommunevalget. Stemmefisket gikk nok skeis også for Senterpartiet. Unge Julie Nielsen hisset opp mange i salen da hun uttalte at Sp ikke vil tillate at strandsonen bygges ytterligere ned. Så provosert ble en mannlig tilhører at han gikk til et brutalt verbalt angrep på henne.

— Hvis du føler deg velkommen her ute synes jeg det er helt utrolig, lød den harmdirrende stemmen fra en av de bakerste benkeradene.

Utbruddet utløste kveldens mest intense applaus. Det forteller mye om hvordan strandsone- og sjøbodpolitikk setter følelsene i kok på øya. Øyboere flest vil ha seg frabedt at noen blander seg inn. De ordlegger seg på en måte som etterlater et inntrykk av at «øya er vår» og «vi gjør som vi vil». Har noen et annet syn og våger å flagge det, må vedkommende være forberedt på å få kjørt seg.

Demokratenes Vidar Kleppe unnslapp glatt øyboernes vrede. Ingen kan som han snu kappen etter vinden. Han talte sjøbodmafiaen etter munnen. Skrøt uhemmet av hvor flotte folk er som bor på øya, og la ut om at de må få bestemme mest selv. Slikt liker de å høre. At noen bør ha et ord med i laget med tanke på fellesskapets interesser, oppfattes som utidig innblanding og misunnelse.

Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet vet vi hvor står når det gjelder strandsonen. Til en viss grad også Rødt og SV. Verre er det med de andre - og største partiene. De som faktisk bestemmer hvordan skjærgården forvaltes. Fra disse partienes side var det mye tåkeprat i bedehuset på Flekkerøy. Slik det har vært gjennom mange år i lokalpolitikken. Derfor er da også strandsonen i Kristiansand blitt massivt nedbygget de siste 10-15 årene - ikke minst på Flekkerøy.

Stikk i strid med regelverket er sjøboder innredet og brukes som hytter. Politikerne - med noen få unntak - lukket øynene for det som foregikk. De valgte å tro at folk er ærlige og ikke bruker sjøboder ulovlig. Og avviste kontroller for å finne ut om det de tror stemmer. Utbyggingen kom så ut av styring at kommunen i ettertid har måttet be flere hundre «sjøbodeiere» om å lage reguleringsplan, slik at byggene skal kunne godkjennes som hytter. Skandalen er fullkommen.

Da Flekkerøyplanen ble vedtatt i 1995, ble det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet etter plan- og bygningsloven satt til side. Kommunen la inn premisser for å sikre en forsiktig utnyttelse av arealene. Blant annet at bygging av sjøboder og brygger var tillatt kun i forbindelse med sjørettet virksomhet, at sjøboder var å betrakte som uthus, og at de ikke skulle innredes til beboelse.

Utbyggingen gikk i en helt annen retning enn planen forutsatte, og byggeområder for sjørettet virksomhet ble i praksis rene byggeområder for hytter. Uthulingen av bestemmelsene lot politikerne skje, selv om den utstrakte byggevirksomheten også var i konflikt med nasjonal politikk på området.

Nå revideres Flekkerøyplanen. I oktober er det folkemøte på øya. Lokalpolitikerne har i forbindelse med revideringen en gyllen anledning til å unngå en reprise av fortiden, og få knesatt prinsipper som hindrer fordekt utbygging av hytter og fritidsboliger. Dette er et ansvar de folkevalgte må ta, for å holde utbyggingskåte aktører unna de unike arealene Forsvaret nylig overlot fellesskapet.

Nesten 2500 mål av Forsvarets eiendommer på Flekkerøy ble i sommer overført til Direktoratet for naturforvaltning. Størstedelen av arealet ligger på vest- og sørsiden av øya, og naturperlene er i utgangspunktet sikret for allmennheten til friluftsformål. Det er fantastiske områder med direkte adgang til sjøen Forsvaret ved Skifte Eiendom har overlatt til allmenn bruk. Et samlet areal tilsvarende omkring 350 fotballbaner.

Direktoratet for naturforvaltning er ny eier, men Kristiansand kommune skal stå for driften av friarealene. Nå begynner arbeidet med å tilrettelegge for allmenn ferdsel. Da er det viktig at det ikke gjøres for store inngrep som skjemmer det naturskjønne terrenget. Opparbeidelse av turstier må gjøres på en skånsom måte, og eventuelle brygger og fortøyningsbolter i de mange fine buktene og vikene anlegges uten at det får preg av småbåthavner.

Området er å betrakte som en gave til allmennheten, og med det som bakteppe må tilretteleggingen foregå. At Direktoratet for naturforvaltning har fått hånd om arealet, burde være en garanti for at det ikke faller i klørne på utbyggere. Men i lys av hva politikerne i Kristiansand tidligere har klart å bidra til å ødelegge i skjærgården, kan en saktens grøsse ved tanken på at de skal ha ansvar for driften. Et krav til partiene før valget bør være at de klargjør sine standpunkter i denne saken.

Årets valgkamp er også en kamp om det kommunale selvstyre. Under miljøvernminister Helen Bjørnøys (SV) sørlandsbesøk i sommer truet hun med å overføre kommunenes dispensasjonsadgang i strandsonen til staten. Så liten tro har hun på lokalpolitikernes evne til å forvalte loven. Utviser de folkevalgte i Kristiansand samme unnfallenhet i strandsonen fremover som de siste årene, bør statsråden gjøre alvor av truslene.