Ja, mon det. Rett nok legger kommunal— og regionalminister Åslaug Haga nå opp til et løp hvor nye regioner skal være en realitet i 2010. Men regjeringens Soria Moria-erklæring er så vag som det er mulig å være når det gjelder nye regioner.

Og bak de tre partienes partiprogrammer ligger det sprikende forutsetninger for hvordan dette skal gjennomføres. De klareste formuleringer finner vi i Senterpartiets program som har en detaljert smørbrødliste over hvilken makt som skal overføres fra Stortinget til et regionalt nivå. Og partiet gjør det klart at en betydelig maktoverføring fra sentralt hold til regionene er en betingelse for et nytt regionalt nivå.

Ja, dette må være på plass før inndelingen gjennomføres, heter det i Sps partiprogram.

Det ligger derfor an til en tautrekking om det politiske innholdet i de nye regionene, som kan komme til å trenere hele prosessen. Og vi vil ikke holde det for usannsynlig at det er et nytt politisk flertall i en ny stortingsvalgperiode som må bære regionreformen gjennom.

For det er ikke vanskelig å se at det store slaget ikke kommer til å stå om den geografiske regioninndelingen, men om hvor mye makt Stortinget og statlige myndigheter er villige til å gi fra seg når det kommer til stykket.

Og i regjeringen vil vårt mest sentralistiske parti, Arbeiderpartiet, måtte finne en løsning med vårt mest desentralistiske parti, Senterpartiet. Soria Moria-erklæringen gir ingen veiledning i eller retningslinjer for hvordan det skal skje.

Dermed er det duket for et friskt politisk oppgjør i regjeringen om regionalpolitikken - et tema som føyer seg inn i rekken av saker med politisk sprengkraft i den rød-grønne regjeringen.

Derfor kan Lillesand kommune med stor frimodighet og en god porsjon realisme sende av gårde sin søknad om å bli innlemmet i Vest-Agder. Kommunale reformer i Norge har hatt en tendens til å bli til under evighetens perspektiv.