I lys av dette er det ikke rart at det snakkes om en ny høyrebølge i norsk politikk. Men det ingen kan forutsi, er om bølgen varer til kommune— og fylkestingsvalget i 2011. Ett år er lang tid i politikken.

I juni i fjor hadde Høyre 13 prosents oppslutning i gjennomsnitt på meningsmålingene. Et drøyt år senere er tilhengerskaren doblet. Det er et uttrykk for stor bevegelse i velgermassen. Nestleder Jan Tore Sanner uttalte i Dagsavisen onsdag at partiets fremgang er et resultat av hardt og langsiktig arbeid. Det er ingen grunn til å tro at det ikke jobbes godt i Høyre, men andre forhold har nok bidratt sterkere til løftet på målingene.

Ikke minst har Høyre profittert på regjeringens håndtering av flere store og viktige saker. I striden om kraftlinjene i Hardanger i sommer fikk de rødgrønne svi. En undersøkelse i forrige uke viste at mange velgere er svært misfornøyd med regjeringens lydhørhet i sentrale spørsmål. At Høyres vekst er forårsaket av misnøye med Stoltenbergs mannskap og i stor grad har skjedd på Aps bekostning, kan tyde på at dette er velgere som sitter løst.

De siste dagene har Høyres stortingsgruppe vært samlet på Gardermoen for å legge strategien for det kommende stortingsåret. Partileder Erna Solberg gledet seg over de gode meningsmålingene, men samtidig manet hun forsamlingen til edruelighet og hardt arbeid. Det er det da også grunn til, for Solberg er blant dem som har erfaring med hvor fort det kan snu seg i politikken.

Med høyres fremgang er vi tilbake til det tradisjonelle i norsk politikk – med Høyre og Ap som de største på henholdsvis borgerlig og sosialistisk side. Kommune- og fylkestingsvalget neste år blir som en mellomstasjon å regne fram mot stortingsvalget i 2013. Det er da det store slaget om regjeringsmakt står. I øyeblikket er nok hovedfokus i Høyre strategien fram mot lokalvalget neste høst. Men Solberg og hennes medspillere kan ikke drøye for lenge hvis de skal lykkes med å stable på beina et troverdig borgerlig regjeringsalternativ før valget i 2013.