Omsider er en av de mest beryktede lederskikkelsene fra den blodige borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia tatt. Arrestasjonen av Radovan Karadzic er en seier for alle de titusener av bosniere som led under hans styre, og et viktig ledd i det internasjonale samfunns arbeid med å stille de mange ansvarlige til rette for overgrepene på Balkan på 90-tallet.
Karadzic var leder for de bosniske serberne under borgerkrigen. Det er hevet over tvil at han var en av de hovedansvarlige for den etniske rensingen som kostet tusenvis av mennesker livet. Massakren i Srebrenica, der 8000 mennesker ble drept, knyttes til hans navn. Det samme gjør beleiringen av Sarajevo. Den tidligere amerikanske fredsmegleren Richard Holbrooke sier Karadzic var selve hovedarkitekten bak massemordet i Bosnia.
Dette var bakgrunnen for at FNs krigsforbryterdomstol i juli 1995 siktet den serbiske lederen for folkemord og krigsforbrytelser. Det er et stort tankekors at det tok så mange år å pågripe Karadzic. Hver dag som har gått siden arrestordren ble utsted for 13 år siden har vært en hån mot hans mange ofre og deres etterlatte.
Den ettersøkte lederen har åpenbart hatt gode allierte høyt oppe i maktapparatet i Serbia. Bare ved hjelp av mektige venner har han kunnet holde seg skjult i så mange år. Som følge av den perverterte logikken fra borgerkrigens redsler har han da også hatt en høy stjerne hos mange serbere.
Når han omsider ble pågrepet, var det neppe tilfeldig. Ledelsen i Serbia har endelig innsett at ønsket om en tilnærming til EU ikke var realistisk så lenge Karadzic var på frifot. Med arrestasjonen mandag kveld er en viktig hindring for serbisk EU-medlemskap fjernet.
I jubelen over pågripelsen av Karadzic skal man ikke glemme at det fortsatt er mange ettersøkte aktører fra borgerkrigen i forrige tiår på frifot. Karadzics nære medarbeider general Ratko Mladic er en av disse. Men med pågripelsen av Karadzic er signalet til krigsforbrytere på flukt blitt enda klarere: Arbeidet for rettferdighet kan gå sent. Men det stanser ikke opp.