Det skjer mye spennende i industrien på Sørlandet. En høyteknologisk eksportindustri er imidlertid ikke tilstrekkelig for at en landsdel skal vokse og utvikle seg. Selv i gullåret 2008 hadde Sørlandet bare en befolkningsutvikling omkring landsgjennomsnittet. Sørlandet er så vidt i pluss når det gjelder innenlandsk flytting, og en stor del av befolkningsveksten skyldes innflytting fra utlandet. Den store befolkningsveksten i Norge skjer i Oslo-regionen og i Stavanger-regionen, mens storbyregioner som Trondheim, Bergen og Tromsø er i samme situasjonen som Kristiansand, Arendal og Sørlandet.
På de områder der sysselsettingsveksten er sterkest, er Oslo-området helt dominerende. Det gjelder områder som medier og kommunikasjon, medisin og helse, IT-utvikling og tjenester. Finans og jus, kultur og underholdning, forskning og undervisning. Ungdom med høy utdanning og høye ambisjoner velger ofte Oslo-området. Den viktigste grunnen til dette er at arbeidsmarkedet i den store Oslo-regionen er stort nok til at det fins et bredt tilbud av ulike karrièremuligheter. En stor del av siviløkonomene fra NHH synes selv Bergen er for liten når de søker sin første jobb.
Det eneste området der Sørlandet nå kanskje har fått en så stor kritisk masse av jobbmuligheter for høyt utdannet arbeidskraft at en livslang karrière i landsdelen er mulig, kan være innenfor ingeniørfagene. For sivilingeniørene fra NTNU er tilbudet på Sørlandet minst like spennende som i Trondheim. Det er noe å bygge videre på, men det trengs et bredere grunnlag for utviklingen.
Størrelse på arbeidsmarkedene er avgjørende for mulighetene for den mest kompetente arbeidskraften. Utviklingen går mot større arbeidsmarkeder. Vi har sett hvordan Kristiansands-regionen utvikler seg til et sammenhengende bolig— og arbeidsmarked, og vi ser en tilsvarende utvikling rundt Arendal og Grimstad. Vi ser også et sterkere samvirke mellom disse to bo- og arbeidsmarkedsregionene. Det kommer til uttrykk gjennom økt pendling. Fra 2000 til 2007 ble pendlingen mellom Arendal-Grimstad-regionen og Kristiansands-regionen fordoblet (2007 ca. 1100 daglige pendlere), og det var også en betydelig vekst den andre veien.
Den nye E 18 mellom Grimstad og Kristiansand vil gjøre pendlingen mellom de to regionene mindre byrdefull, og det åpner nye muligheter. Kjøretiden mellom de to regionene vil bli redusert, og opplevelsen av avstand vil bli mindre. En sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion vil være stor nok til å kunne utvikle et tilstrekkelig variert og spennende arbeidsmarked.
Agderbyen var et begrep som ble lansert i et scenarieprosjekt for snart 20 år siden. Verken Kristiansand eller Arendal har omfavnet ideen om utviklingen av et bybelte mellom Arendal og Kristiansand, men den faktiske utviklingen har gått i en slik retning. Det kan se ut som om politiske organer har problemer med å ta inn over seg for alvor utviklingsperspektiver som sprenger deres egne administrative grenser
Norge er nesten uten regionalpolitiske strategier for å forhindre at en stadig større del av befolkningen samles i det sentrale østlandsområdet. Vi har en politikk for utkantene, men ikke for å opprettholde balansen mellom landsdelene. Det hjelper ikke at kommunalministeren satser på utkantkommunene aldri så mye når det virkelige slaget om bosettingsmønsteret i Norge står om vekstkraften i landsdelene utenfor Oslo-regionen.
Både sørlendinger og andre kan arbeide for en mer aktiv regionalpolitikk fra statens side og en bedre geografisk fordeling av statens innsats på de områdene staten har direkte styring med (forskning, medisin og helse, kulturinstitusjoner etc.). Landsdeler og regioner har selv et hovedansvar for å utvikle slike strategier.
Når de mektigste på Sørlandet samles er det kanskje på tide at de tar inn over seg utviklingen av Agderbyen som noe mer enn en utviklingstrend de har et mer eller mindre negativt forhold til. Utviklingen av et stort og variert arbeidsmarked mellom de to byregionene fremstår som et mål i seg selv, og det må utvikles strategier som forsterker denne utviklingen. Det er både i Kristiansands-regionens og i Arendals-Grimstad-regionens interesse og vil også styrke grunnlaget for kommunene øst, vest og nord for Agderbyen.
Landsdelsutvikling på Sørlandet er ikke et nullsumspill der utvikling av Agderbyen skjer på bekostning av de andre kommunene i landsdelen. Det har vi sett over lang tid. Veksten i Kristiansands-regionen og Arendal-Grimstad-regionen har gitt et jobbtilbud som fører til at bosettingen i store områder trygges gjennom pendling. Et eksempel på dette er utviklingen i Evje og Hornnes. Nedleggelsen av Evjemoen ble ikke den katastrofe mange hadde ventet, først og fremst fordi mange har fått seg arbeid i Kristiands-regionen. Vekstkraften langs kysten har også ført til sterkt vekst i antall fritidsboliger i fjellkommunene på Sørlandet og har stabilisert bosettingen også i Bykle, Åseral, Sirdal og kanskje også Åmli.
Det kommer nesten daglig meldinger om permitteringer og nedbemanninger i enkeltbedrifter. Dette har sammenheng med den generelle utviklingen i de internasjonale konjunkturene og har ingen sammenheng med spesielle forhold på Sørlandet. Den sterke eksportorienteringen i næringslivet på Sørlandet (Vest-Agder er landets sterkeste eksportfylke) gjør at de internasjonale nedgangskonjunkturene slår raskt ut. Foreløpig er det prosessindustriklyngen (Eyde-nettverket) som har merket dette sterkest. Det kan se ut som om bedriftene i oljeutstyrsindustrien (Node) klarer seg bedre.
Den verdensomspennende økonomiske tilbakegangen vil nå ser, blir av mange sammenlignet med krakket i 1929 og utover i begynnelsen av 30-årene. De fleste regner med at nedgangen vil bli avløst av en ny økonomisk vekstperiode, men ingen tør spå om hvor lenge det vil vare før vi ser en bedring. Det kommer helt sikkert til å være en nervøs stemning med mange dårlige nyheter (og noen gode) gjennom hele 2009. Når oppgangen kommer, vil imidlertid disse bedriftsklyngene, som er verdensledende på sine områder, stå godt rustet med høy produktivitet og interessante produkter i markeder som kommer til å vokse. De fleste har vist seg så konkurransedyktige i den globaliserte økonomien – og har vist så stor evne til fornyelse – at de kommer til å klare seg.