2010 er blitt det store gjennombruddsåret for festivalen, og 11 av de 14 debattene har trukket fullt hus. Dette viser at befolkningen i og rundt Kristiansand har glede av å delta i debatt om viktige og brennbare temaer i vår tid. Det er oppløftende at likegyldigheten og passiviteten på ingen måte har tatt overhånd.
Protestfestivalen fyller omtrent samme funksjon i Kristiansand som Litteraturhuset i Oslo, riktignok her begrenset til 10 dager, men da spekket med et rikholdig program.
Tidligere har festivalen lidd under rot, famlende ledelse og at viktige debattanter ikke har stilt opp. I år har dette bedret seg betraktelig. Noen forsinkelser og uteblivelser har det vært, men slikt forekommer også på mer profesjonelle og påkostede arrangementer. En kan aldri gardere seg mot sykdom og uventede hendelser.
Siden fjorårets kriseår har Svein Inge Olsen, som arbeider full tid med prosjektet, jobbet godt og systematisk for å løfte festivalen. Under gjennomføringen har han hatt med seg en stab på knappe 20 frivillige, blant dem tidligere ordfører Jan Oddvar Skisland og Vest-Agders fylkeslege Kristian Hagestad. Bak festivalen ligger en ikke ubetydelig, frivillig innsats fra en rekke ildsjeler i Kristiansand. Også debattantene stiller opp gratis, enten de kommer reisende fra Oslo eller andre steder, og får kun dekket reise og overnatting. Flere av dem er så begeistret for festivalen at de stiller opp år etter år.
Nytt av året var poesifest og store konserter, deriblant med Susanne Sundfør og Bobby Bare. Ingen av delene slo an i særlig grad, kanskje fordi Protestfestivalen først og fremst forbindes med debatter. Derfor kan det være klokt for festivalen ikke å spre seg på ting utenfor kjernekonseptet.
Men overskudd blir det neppe fra festivalen, ettersom de store konsertene trakk maksimalt 350 publikummere hver.
Protestfestivalen bidrar til å gjøre Kristiansand til et givende sted å bo. Derfor håper vi festivalen fortsetter sin streben etter å bli best mulig på å skape spennende debatter om kontroversielle temaer.