Jeg tror det vil vise seg at motstanden mot uthuling i lovverket er stor. LO er ikke alene om å ønske et lovverk som slår fast at fast ansettelse må være hovedprinsippet i arbeidslivet.

Lovens intensjon

Men dessverre er det slik at lovens paragrafer ikke er det som skaper virkeligheten vi lever i. Den økonomiske og politiske utviklingen kan gå på tvers av lovens intensjon og det er fullt mulig at det oppstår en sprik slik at paragrafene til slutt blir som skrift i sand for et voksende antall mennesker som blir stående på utsiden.

Siden 80-tallet har det i Europa skjedd en dramatisk svekkelse av fagbevegelsen. Boka til Halvor Fjermeros «Uro i euroland» kan anbefales for de som måtte være i tvil om dette. EU-systemet bygger på at et lite mindretall av storkapitalister skal berike seg på andres bekostning. De friheter som disse nyter godt av rammer i stor stil alle andre og vi ser et enormt voksende klasseskille.

Mot bedre viten

Jeg kan ikke tenke meg en større løgn enn det å kalle EU for et solidaritetsprosjekt! Enten må man da være stokk blind ellers så må man snakke mot bedre viten. Eller kanskje velger man å solidarisere seg med et ytterst lite mindretall av plutokrater og byråkrater?

Gjennom EØS-avtalen blir Norge trukket dypere og dypere ned i en sump som folket to ganger har sagt nei til. Når denne udemokratiske tvangstrøya skjønnmales av en LO-topp som Stein Reegård og framstilles som en like stor og viktig bauta i norsk historie som hovedavtalen (Klassekampen 19. januar) åpner det seg avgrunner i virkelighetsforståelsen.

Ødelegger arbeidslivet

Det er godt mulig at en kan få til en seier omkring hvilke bokstaver som skal stå i norsk lov om arbeidslivet. Men dersom en ikke innser hvilke krefter som ødelegger arbeidslivet og allerede har skapt et A— og et B-lag i Europa, da er man likevel ikke i stand til annet enn å sørge for visse små bremseeffekter på en ferd som går til det gale stedet på en ganske bred vei.

Kampen mot endringer i Arbeidsmiljøloven er viktig. Men kampen mot EØS-avtalen er avgjørende både for folkestyret vårt og arbeidslivet vårt.