Jeg ba dem dem en gang å skrive ned sitt fulle navn og den nøyaktige adressen. En av guttene, med usedvanlig god fantasi, hadde ikke bare med seg gate, nummer, by, fylke, land, men også med seg Europa, ja — til og med jordkloden og«Melkeveien».
Undring
Jeg synes å huske at dette fristet meg til «å utvide perspektiv» enda videre ved å nevne disse svimlende begrep som verdensrom og gallakser. Skal si det ble noen minutter med undring. Dette var jo en tid vi også hadde et fag som het kristendomskunnskap med bibelhistorie som bl.a. også fortalte om «himmelens og jordens skaper». Arbeidsbøkene til elevene kunne fortelle om innlevelse gjennom tegningene de laget etter å ha lyttet eller lest».
«Melkeveien«
Da jeg i år 2005 etter invitasjon møtte dem etter 50 år, kunne jeg levere tilbake et slikt arbeidshefte som hadde havnet i bokhylla hos meg. (Ikke utenkelig at det var han som hadde hatt denne meget fyldige adressen med Jorden og Melkeveien?)I hvert fall: Dette fikk meg til å tenke på at jeg etter snart 92 år på denne vesle, vakre, blå kloden i «Melkeveien» snart selv skal bli til en del av den når det gjelder kroppen, men bare den: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli». Et gammelt bilde fra et album viste hodene til min far, meg selv, vår eldste sønn og det eldste av våre sju barnebarn. Altså fire generasjoner som har god grunn til å takke «Himmelens og jordens skaper» for livet på denne vakre, blå planeten ute i det ufattelige verdensrom. Og gamle jeg, som opplevde å lytte til et «krystallapparat» som min far hadde montert inn i ei sigarkasse, blir nå fristet til å legge ut dette bildet på min egen facebookside. Her er jammen mye å undre seg over, og ikke minst: ta tid til takk!