Noen utviklingstrekk som økt digitalisering og automatisering vil gjelde mange. Andre teknologiskifter gjelder spesielt noen sektorer, men kan likevel snu opp ned på hele samfunn. Hvordan vil f.eks. stor kjemisk prosessindustri se ut i fremtiden, de som til nå har basert seg på råstoff som olje og gass? De som produserer materialer for å lage alt det vi bruker og omgir oss med, mat, medisiner, drivstoff? Hvor vil råstoffene komme fra, og hvem vil leve av å forsyne denne industrien med råstoff? Et utviklingstrekk er at de i stadig større grad tar i bruk biologisk produksjonsteknologi. De får behov for medarbeidere som kan biologiske prosesser, og de skal forsynes med biologiske råstoff og avfall. Leverandørene til denne industrien preges av biologisk kompetanse, og de tilbyr godt beskyttet bioteknologi som de over lang tid har investert mye i. Er vi forberedt til å ta del i dette?
Et utall kjemiske prosesser
Et hvert ugress som står i en sølepytt utfører et utall kjemiske prosesser med en slik kompleksitet og presisjon som vi bare kan drømme om å gjenskape og bruke i en industriell produksjon. Langvarig grunnforskning på genetikk, molekylærbiologi og biokjemi for å forstå disse biologiske prosessene, resulterer nå i en raskt økende industrialisering der bioteknologi og kjemisk prosessindustri smelter sammen. Kombinasjonen av bioteknologi og kjemisk prosessindustri gir mulighet for å redusere både investerings— og produksjonskostnader, og gjøre det mulig å bruke flere råstoff som er gunstigere med tanke på prisvariasjoner, leveransesikkerhet, miljø og samfunnsutvikling. Dette er viktig i mange land som er avhengig av importert olje og prisgitt variasjoner de ikke kan kontrollere.
Bakteriene produserer gjerne et renere hovedprodukt med høyere utbytte og færre biprodukter som må renses og omsettes.
Når bakteriene produserer kjemikaliene er produksjonsteknologien i den enkelte bakterien, og den reproduserer seg selv. Produksjonsanleggene kan være enkle med få trinn, uten trykk og høye temperaturer. Bakteriene produserer gjerne et renere hovedprodukt med høyere utbytte og færre biprodukter som må renses og omsettes. Anleggene er generelle slik at man kan skifte produksjonen til helt andre spesialiserte produkter ved å skifte til andre bakterier. Bakteriene blir som programvaren i en datamaskin, maskinen er den samme, men gjør helt andre ting når man bytter programvare.
Satser tungt på biologiske prosesser
Tar vi f.eks et viktig kjemisk råstoff som butandiol, som brukes til å lage forskjellige plastmaterialer, elastiske tekstiler og skummaterialer, så erstatter en biologisk ett-trinns prosess med bakterier en komplisert kjemisk prosess i seks trinn med spesialisert utrustning, større bemanning og flere biprodukter. Den biologiske prosessen kan bruke et stort spekter av biologiske råstoff og avfall fra nærområdene, mens den tradisjonelle kjemiske prosessen bruker butan produsert fra råolje som må transporteres langt. Hvilken skala og plassering en slik biologisk produksjon må ha for å bli lønnsom, gir nye muligheter og åpner for helt andre virksomheter enn tidligere.
I ett tonn tørt trevirke er det 700 kg forskjellige sukkerarter.
Når stor kjemisk industri som BASF og Evonik satser tungt på biologiske prosesser, så er ikke det bare for å pynte omdømmet sitt med festtaler om bioprodukter. Det er en rasjonell, industriell utvikling for å styrke sine internasjonale markedsandeler og konkurransekraft. Det som forsvinner ut er fossile råstoff og vår tilknytning til disse verdistrømmene her i Norge. Det er en stor global industri som blir seende helt annerledes ut, med helt andre kompetanseområder, forretningsmodeller, underleveranser og verdistrømmer. I Norge må vi ta stilling til om vi skal være en del av dette, eller om vi skal konstatere at dette toget får gå uten oss.
Den nye råoljen
I biologiske prosesser vil sukkerarter laget av biologisk materiale være den nye råoljen. I ett tonn tørt trevirke er det 700 kg forskjellige sukkerarter. Den store utfordringen er hvordan man best mulig frigjør dette sukkeret, får det i en form som mikroorganismer kan bruke, og hvordan vi modifiserer disse organismene til å produsere det vi ønsker. Dette løses nå av stadig flere i industriell skala. Danske Novozymes og italienske Beta Renewables bygger de neste årene mellom 15 og 25 anlegg som hver skal omdanne ca 1 mill tonn biologisk avfall årlig til spesialkjemikalier. Dette skal erstatte råstoff av importert olje og gass først og fremst i Kina og India. Det er mange sterke internasjonale industriaktører som gjør tilsvarende.
Når stor kjemisk industri som BASF og Evonik satser tungt på biologiske prosesser, så er ikke det bare for å pynte omdømmet sitt med festtaler om bioprodukter.
Der det drives frem biologisk materiale, der er det råstoff for disse prosessene. Det knytter seg til jord-, skog- og havbruk, skogindustri, kloakkrensing, kompost- og biogassproduksjon. Skal vi lage store mengder biokarbon av trevirke til smelteverkene våre, kan det være riktig å ta ut sukkeret først. Vi har mange sammenhenger mellom primærnæringer og prosessindustri i Norge som gjør disse mulighetene relevante for oss. Skal vi gjøre noe med det, så kan vi ikke bare forske og prate om det på konferanser. Det må bygges.