Det er avgjørende for å nå klimamålene, og unngå at byene kveles av befolkningsøkningen. Ikke alt fungerer perfekt i dagens jernbanesektor. Derfor har regjeringen foreslått en jernbanereform, og et stort flertall på Stortinget har vedtatt den.
Moden for nye ideer
I Fædrelandsvennen (8. februar) kaller Thor Krefting Nissen jernbanereformen for «naiv i sin blinde tro på markedsliberalismens evige frelse».Jeg vil tvert imot si at det er blindt å ikke se at norsk jernbanesektor er moden for nye ideer og bedre løsninger.
Den nye organiseringen skal bli enklere å forholde seg til for passasjerene. For eksempel skal det fortsatt være én felles portal for å kjøpe billetter, man skal ikke måtte vite hvilket selskap som trafikkerer den enkelte strekningen. Stasjonsområdene skal utvikles slik at de kan være de kollektivknutepunktene vi ønsker at de skal være, med enklere overgang fra tog til buss.
Til grunn for jernbanereformen ligger en historisk satsing på jernbanen. Siden regjeringsskiftet er bevilgningene til jernbanen økt 50 %. Et av de viktigste grepene for å få flere til å ta tog, er å bli kvitt alt forfallet på jernbanen som forårsaker stans og forsinkelser. Derfor har Høyre, FrP, KrF og Venstre prioritert vedlikehold. Mens forfallet økte en milliard kroner hvert år de rødgrønne styrte, går det nå nedover.
Skrekkeksempler
Flere peker på det britiske og svenske jernbanesystemet som skrekkeksempler på hvordan det kan gå med konkurranseutsetting, men ser bort fra at vår foreslåtte modell ikke ligner Sverige eller England, den ligner mest av alt på modellen fra Oppland.
For konkurranse er utprøvd i Norge. Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt av Bondevik II-regjeringen, og siden 2007 har NSB Gjøvikbanen trafikkert strekningen. Det er en suksess, noe også evalueringen utført av transportøkonomisk institutt viser. Det ble flere avganger, flere og mer fornøyde passasjerer, myndighetene sparte penger og de ansattes rettigheter forble like gode. Når konkurranse har vist seg tidligere å gi så gode resultater, ville det være feil av oss ikke å prøve det på nytt.
Ny organisering, sammen med historisk høye budsjett for jernbaneinvesteringer og -vedlikehold betyr en ny vår for jernbanen, og den satsingen vil samarbeidspartiene fortsette!
