Kommunene er i ferd med å tegne fremtidens kommunekart, mange har godt driv i jobben. I Fædrelandsvennen (16. mars) lanserer Per Mathiesen og Halvor Fjerneros en teori om kommunereformen er lansert for at større kommuner kommer til å kjøpe flere tjenester av private tilbydere — en utvikling de i så fall ikke liker.
Det er ikke meg eller Høyre imot hvis en kommune samarbeider med private for å gi sine innbyggere bedre velferdstjenester. Men det er kommunen selv som bestemmer dette. All erfaring tilsier at rødgrønt styrte kommuner har en slags allergi mot for eksempel privat drevne sykehjem. Derfor ser vi jo også at flere kommuner som fikk rødgrønt styre etter fjorårets valg nå kaster de private på dør. Både ansatte og beboere syns det er synd at gode tilbud legges ned, men det er nå engang en del av det kommunale selvstyret.
Derfor faller konspirasjonen fra Mathiesen og Fjerneros - slik konspirasjoner ofte gjør - på sin egen urimelighet. Det er politisk farge på kommunestyret, mer enn kommunens størrelse, som avgjør hvordan kommunen samarbeider med private. Mathiesen og Fjerneros burde heller ta inn over seg om en 50 år gammel kommunestruktur, med de siste tiårenes utvikling i kvalitetskrav, teknologi, transport etc., faktisk er det beste for innbyggerne.
De fleste småkommuner mangler psykologer, dette kan være alvorlig for mennesker i sårbare situasjoner. Andre steder er det press på arealer, og gamle kommunegrenser gjør det vanskelig med fornuftige løsninger for boligbygging, kollektivtransport og næringsareal. Det er ulike utfordringer fra sted til sted, men både tettbygde strøk, byene og våre mange mindre kommuner tar debatten nå om hvordan man best ruster seg for fremtiden. Lokalpolitikere flest er heldigvis mer opptatt av hva som er til det beste for innbyggerne, ikke systemene.