De er ikke onde, de som styrer Arendal, de er bare litt uheldige med timingen. «Vi er ikke ute etter enkeltmennesker», sa varaordfører Anders Kylland, Frp, til NRK. Men dessverre var det bare én tigger i byen da forbudet trådte i kraft. Fortærende, selvsagt. Når politiet bare har en eneste kvinne å bøtelegge, kan det jo lett oppfattes som om boten rammer et enkeltmenneske. Men ansvaret får romfolket bære, som velger å neglisjere den vakre sørlandsbyen.Fremskrittspartiets bystyrerepresentant Torbjørn Nilsen var selv nesten som en skulptur av omsorg da han forklarte pressen at tigging ikke er positivt for tiggerne, fordi de låses inne i en håpløs situasjon. Det er nok derfor partiet har stemt for at tiggerne heller skal låses inne i en fengselscelle hvis de ikke kan betale boten på 2000 kroner. Og det kan de jo ikke, ettersom det ikke er lovlig å be om hjelp til å betale den.

La oss ikke mistro Arendal Frp. De prøver bare å stimulere det personlige initiativ. Får ikke romfolket tigge, vil de selvsagt melde seg som arbeidssøkende. Vi kan bare håpe at de uføre aleneforeldrene ikke stikker av med de beste jobbene i mellomtiden.

I mai i fjor foreslo Hayette A. Mahmoud fra SV at Arendal burde tilby tiggerne en brakke med sanitæranlegg, slik Kristiansand hadde gjort. Arendal vil jo gjerne være like bra som storebror i Vest-Agder. Men forslaget fikk bare seks av de 38 stemmene i bystyret.

«Jeg tror flertallet sa nei, fordi vi ikke har samme problem med antall tiggere som de har i Kristiansand», sa ordfører Einar Halvorsen til NRK etterpå. Igjen sviktet timingen. I samme møte vedtok nemlig bystyret, med 20 mot 18 stemmer, å innføre forbud mot tigging så fort loven tillot det. Det var ikke nok tiggere til å utløse behov for dusj og do, men likevel mange nok til at Arendal valgte å stille seg først i køen av kommuner som ville forby dem, så snart de blå hadde vunnet valget og lokket Senterpartiet med på et vedtak i Stortinget.

Igjen, la oss ikke være urettferdige. Som Frp selv skriver på sine nettsider: Dette er ikke et grep for å forby fattigdom, «men et virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet som trafficking, hvor mennesker blir utnyttet på det verste. Et forbud vil fjerne dette markedet». Bussterminalen i Arendal, arvtakeren til den kjente Rutebilstasjonen, er som kjent ikke bare et knutepunkt for kollektivtrafikken i Aust-Agder, men også en sentral for internasjonal trafficking, spesielt den til Froland.

Hvorfor Arendal, vil kanskje noen si, som ikke kjenner byens historie. De har ikke hørt om Kornopprøret i 1813 da omegnens bønder, folk med svært lav hygienisk standard og kritikkverdig bekledning, invaderte byen og forlangte korn utlevert fra dens kjøpmenn, og det bare fordi de og ungene deres sultet. Skulle litt sult være noen unnskyldning for slik aggressiv tigging? Kjøpmennene slo opprøret ned ved hjelp av borgebevæpning og tukthusdommer, før de fortsatte byggingen av de praktfulle trevillaene vi alle er så glade i, vi som ikke drar til Arendal for å redde livet til ungene.

Kritikerne husker kanskje heller ikke Arendalskrakket i 1886, som førte til en bølge av konkurser og en arbeidsledighet av greske proporsjoner. Men krakket var slutten på byens storhetstid, og førte til at en gjeng oppviglere i august året etter samlet seg ved Ormetjern i byens utkant og stiftet Det norske Arbeiderparti, med helt urimelige vedtak om forbud mot barnearbeid og krav om et rettferdig samfunn. Slik går det hvis man ikke får stanset fattigfolk i tide.

Også denne gang kommer ordensmakten byborgerne i Arendal til unnsetning, om enn kanskje litt motvillig. Politistasjonssjef Jan Sverre Krogstad sier at politiet ikke kommer til å skille mellom aggressiv og fredelig tigging, og han vil slett ikke si hva han synes om vedtaket. «Det har jeg ikke tenkt å fortelle til pressen. Jeg er sjef for politiet i Arendal og forholder meg til loven», sa han til NRK mandag. I juni møtte Krogstad i bystyret og sa at tigging var en ikke-sak. Det siste året hadde det knapt vært ett papp-beger å se. Likevel vedtok bystyret å gå foran blant norske kommuner ved å forby ikke-saken.

Igjen, vi må ikke være urimelige i vår omtale av de initiativrike aust-egdene. Det er jo slett ikke slik at all tigging er like upopulær der heller. Onsdag skrev Agderposten at ordfører Einar Halvorsen fra Høyre er klar på at forbudet er ment på romfolk, selv om det gjelder for samtlige tiggere.

Vi skjønner jo det, selvsagt. Men det er fortærende at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen forbyr diskriminering begrunnet blant annet i rase og nasjonal eller sosial opprinnelse, slik at det er vanskelig å lage treffsikre lover. Det var enklere før, som i 1536, omtrent samtidig med at de første menneskene slo seg ned mellom Tromøya og Hisøy og skapte Agders første by. Da besluttet kong Kristian 3 at alle tatere skulle forvises fra landet i løpet av tre måneder. Dødsdom for å være tater ble ikke innført før i 1589. Her må vi roe oss ned, slike paralleller fører jo ikke noe sted hen. Vedtaket i Arendal bystyre er langt mer i tråd med lovvedtaket fra 1643 om årlige inkvisisjoner mot løsgjengere og tiggere, samt innføring av reisepass innenlands for alle tatere, som romanifolket ble kalt.

Ap, KrF, Venstre og SV er mot det nasjonale forbudet mot tigging som skal tre i kraft neste år. I 2006 fikk justisminister Odd Einar Dørum fra Venstre stortingsflertallet med på å oppheve løsgjengerloven fra 1900, etter forslag fra SVs Inga Marte Thorkildsen. Det var en liten oppvisning, på tvers av de tradisjonelle skillelinjene i norsk politikk, i kunsten å ikke være Arendal.