Krig mot terror eller kamp mot terrorisme?

At Stiftelsen Arkivet, Agder politidistrikt, alle 30 kommuner i Agder og KS forener krefter og ressurser i arbeidet mot radikalisering, viser at kampen mot terror også angår oss lokalt. Også i møte med terrortrusselen gjelder slagordet «tenke globalt og handle lokalt».

Etter 11. september 2001 erklærte USA krig mot terror. Det har medført ulike typer krigføring og militære operasjoner i land som Afghanistan og Irak med bidrag fra Norge. Og i Libya bidro Norge med F-16 fly i den europeiskledede aksjonen for å beskytte sivilbefolkningen i borgerkrigen som førte til Gaddafis fall.

Så langt er resultatet av de militære involveringer nedslående. Taliban er i sterk fremvekst i Afghanistan, IS har vokst fram blant annet i Irak uten at det USA-støttede regimet har kunnet forhindre det. Og Libya er fullstendig destabilisert etter at despoten Gaddafis regime ble styrtet.

Verdenssamfunnet må beskytte seg mot terror, også med bruk av våpenmakt. Men terrorisme bekjempes ikke ved militærmakt alene og heller ikke primært med bruk av våpen.

Bekjempes med ideologiske våpen

Når et diktatur felles ved militær intervensjon eller leder av terrornettverk fjernes ved enkeltaksjoner, ser det ut til at etterfølgeren og utviklingen bare blir enda verre. Demokrati og den underliggende forståelsen at alle mennesker har en felles lik verdi, er kultur. Kultur kan ikke skapes med våpen. Grunnlaget for terrorisme, enten den kalles jihadisme, nazisme eller noe annet, er ideologisk. Ideologi må primært bekjempes med ideologiske våpen, ikke militære.

Tidenes yngste fredsprisvinner Malala har selv vært utsatt for angrep fra voldelige ekstremister. Hun sier følgende: «Terrorister kan drepes med våpen, terrorisme kan avlives med utdannelse». Og derfor sier hun også: «Jeg ønsker ikke hevn over Taliban, jeg ønsker utdannelse for sønner og døtre av Taliban.»

Terrorister må også bekjempes med våpen. Men krigføring og alle nødvendige sikkerhetstiltak som vi blant annet opplever enhver flytur, er symptombehandling. Medisin mot sykdommen terrorisme og smittebærerne radikalisering og voldelig ekstremisme, er kunnskap, verdier og holdninger.

Under andre verdenskrig ble nazismen nedkjempet med militærmakt. Men den sivile motstand var avgjørende for at nazismen som ideologi og politisk system ikke fikk fotfeste i befolkningen.

Felles samfunnsverdier

Arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er først og fremst arbeid for felles samfunnsverdier som forankres i den enkeltes ukrenkelige verdi uavhengig av rase, kjønn, politisk og religiøs overbevisning og seksuell legning. Særlig ungdom er sårbare for negativ påvirkning. Derfor er det både riktig og viktig at Stiftelsen Arkivet nå blir en ressurs for de ulike miljøer og profesjoner som møter ungdommer ute i kommunene på Sørlandet. Slik skal det utvikles kompetanse som bygger lokalkultur og gir enkeltmennesker tro på menneskeverdet. Denne troen på menneskeverdet er den beste medisin mot voldelig ekstremisme. Arbeidet Stiftelsen Arkivet nå har fått ansvar for, skjer ikke i et faglig vakuum. Mye godt arbeid er allerede i gang ute i kommunene, men en faglig koordinerende instans vil kunne heve kvaliteten ytterligere.

Forebygging av enkeltmenneskers radikalisering er ikke først og fremst en utfordring og oppgave for fagfolk. Det avgjørende er at vi som utgjør samfunnet, lever ut de verdier som terroristene frykter og ønsker å true, selv om det handler om å forsvare retten til kulturelle, religiøse eller politiske ytringer og verdier som bryter med eget ståsted. Vi kan ikke vinne en krig mot terrorister og terrorregimer uten at det ideologiske grunnlaget for deres virksomhet bekjempes. Løsningen er et samfunn hvor den enkelte ser seg selv og sine medborgere som likeverdige. Da forsvinner grunnlaget for terroristene og terrorismen.