I statsbudsjettet for 2011 tilgodeses nettstedet Finansportalen.no med om lag 9,5 millioner kroner. Dette er penger som brukes for å hjelpe oss forbrukere til å orientere oss bedre i finansmarkedet. På Finansportalen finner vi oversikter over priser og vilkår for spare-, låne— og forsikringsprodukter, slik at vi lett kan finne det beste tilbudet. Men bruker vi dette tilbudet som har blitt kåret til beste offentlige tjeneste? Svaret er dessverre «Nei!». Tre nye undersøkelser viser at Finansportalen er lite brukt.

Finansportalen ble etablert i 2008. Bakgrunnen var erkjennelsen av at finansmarkedet er svært uoversiktlig og komplekst for forbrukere flest. Både antall tilbydere, distribusjonskanaler og produkter har økt dramatisk. Valg som har store konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi fremstår som stadig vanskelige. Myndighetene vil derfor sikre forbrukere god informasjon når slike valg skal tas. Dette gjøres både ved å regulere hva slags informasjon finansinstitusjonene er pliktige til å gi, og ved å tilby daglig oppdaterte oversikter og prisinformasjon for ulike typer produkter. Finansportalen tilbyr også en bytte-bank-funksjon, som gjør det enklere å bytte bank. Innføring av BankID for elektronisk signering gjør at bankbytte nå enkelt kan gjøres fra sofaen.

Opplyste forbrukere kan gi mer effektive markeder. En av forutsetningene er imidlertid at vi bruker informasjonen. Det betyr at vi både må finne den beste leverandøren når vi velger produkt, og være villige til å bytte dersom andre leverandører kommer med bedre tilbud. Dersom flere tar seg bryet med å sjekke priser før de handler, kan det føre til at banker og finansinstitusjoner må skjerpe seg. De må gi gode tilbud, ellers går kundene et annet sted. Valg av beste lånetilbud eller sparekonto er ikke bare bra for vår egen lommebok. Bevisste kunder vil tvinge fram bedre tilbud fra alle banker som vil være konkurransedyktige. Styrket konkurranse kommer på denne måten alle forbrukere til gode.

Finansportalen hadde 700000 treff i 2010. Forbrukerminister Audun Lysbakken omtaler portalen som «en mye brukt nettportal». Flere undersøkelser viser imidlertid at informasjonen fra portalen i liten grad brukes ved valg av finansprodukter. I samarbeid med TNS Gallup har Christian Poppe fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og jeg gjennomført to studier av atferd i finansmarkedet. I en undersøkelse med over 2000 deltakere fant vi at Finansportalen var den minst brukte informasjonskilden sist deltakerne valgte spare- eller låneprodukt. Kun én prosent sa de brukte portalen. Til sammenligning oppga over halvparten at informasjon fra banken eller finansieringsselskapet var deres viktigste informasjonskilde. Dersom vi kun ser på de 708 respondentene som har valgt finansielt produkt de siste to år, altså etter at portalen ble lansert, er andelen som har brukt portalen nesten to prosent.

Poppe og jeg gjennomførte også en studie med 1000 deltakere med hjelp av TNS Gallup. I denne undersøkelsen fokuserte vi spesielt på informasjonssøking i forbindelse med lån til bolig. Trettifire prosent oppga at de ikke undersøkte andre lånetilbud enn det de fikk hos sin bank. Under to prosent hadde brukt Finansportalen som informasjonskilde.

Disse funnene er helt i tråd med det Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO) fant i forbindelse med Norsk finansbarometer 2011. Her ble over 3000 personer spurt om de noensinne har benyttet Finansportalen til å sammenligne betingelser ulike aktører imellom. De fant at over 90 % aldri har brukt portalen; verken til bankprodukter, fondsprodukter eller skadeforsikringsprodukter. De fleste brukerne av portalen sa at de synes informasjonen på portalen var nyttig og lett å finne, og at det var enkelt å sammenligne ulike tilbud. Også denne undersøkelsen viser at det er finansinstitusjonenes rådgivere som er de viktigste informasjonskilden ved valg av finansielle produkter.

Finansportalen brukes foreløpig for lite til at den får den ønskede effekt i form av sterkere konkurranse i finansmarkedet. Resultatet er at mange forbrukere betaler mye høyere rente på sine lån enn de behøver. Selv om kontaktperson i banken er hyggelig og hjelpsom, er det verdt å sjekke priser andre steder. Det må vi gjøre selv. Vi kan ikke forvente at en banks rådgivere skal tipse om bedre tilbud hos konkurrentene.

Det kan være mange grunner til at Finansportalen ikke brukes av flere. En grunn er at ikke alle bruker internett, og for disse er Finansportalens informasjon utilgjengelig, selv om informasjon derfra noen ganger publiseres i avisenes økonomisider eller i egne økonomiske magasiner. SIFO har i en tidligere undersøkelse også funnet at Finansportalen er lite kjent. Tjenesten bør nok også markedsføres bedre for at flere skal ta den i bruk.

Samtidig er det mange som kjenner portalen, men som velger å stole på at ens bankforbindelse gir et godt tilbud. Eventuelt synes en at bankøkonomi er kjedelig og uinteressant. Slike holdninger kan vise seg å være svært kostbare. Dersom vi sammenligner priser på boliglån på portalen i dag, for eksempel, et lån innenfor 80 prosent av boligtakst og med 20 års løpetid, har Sparebank 1, Søre Sunnmøre beste landsdekkende tilbud med en effektiv rente på 3,233 prosent. DnB NOR, Norges største bank, er på 6. plass på lista med et tilbud på 3,485 prosent. Selv om disse forskjellene er små, vil man tape noen tusen kroner hvert år på ikke å skifte til den billigste når dersom lånebeløpet er høyt. Det dårligste tilbudet kommer fra Sparebank 1 Hallingdal, der effektiv lånerente er på hele 5,212 prosent. For deres kunder vil det være enda mer å spare på å bytte bank. Og jo høyere lån, jo flere tusenlapper kan spares.

Myndighetene og Forbrukerrådet har gjort sitt for å gjøre oss til mer opplyste forbrukere i finansmarkedet. Våre skattepenger brukes på å produsere oppdaterte prisoversikter over de mest brukte finansprodukter slik at tilbud lett og fort kan sammenlignes. Så nå er det opp til oss selv å benytte oss av muligheten. Vi bør sjekke priser, prute eller bytte bank. Med Finansportalen er det lettere enn noen gang før å være en opplyst og kresen bankkunde. Gå inn på websiden og sjekk selv!