Moderne liv gir oss både mange valgmuligheter og angremuligheter. Vi har mulighet til å velge våre egne livsløp og egen identitet, og dersom vi tror vi har valgt feil, har vi mulighet til å velge på nytt. Også dagligdagse gjøremål som å handle mat og klær, blir stadig mer kompliserte. Antall alternativer vi kan velge blant ser ikke ut til å ha en øvre grense, og stadig flere tilbyr returrett dersom vi ikke liker det vi valgte.
I vestlige land har vi en sterk tro på at denne økte valgfriheten vil føre til økt velstand og lykke. Frihet til å velge gir oss mulighet til å velge akkurat det som er best for oss selv, og mange valgmuligheter vil øke sannsynligheten for at vi finner et alternativ som er i perfekt harmoni med våre ønsker. Så ved å maksimere valgmuligheter, så maksimerer vi lykke. Nyere lykkeforskning viser imidlertid at dette ikke nødvendigvis stemmer. Nivåer på lykke øker ikke i takt med økonomisk velstand eller antall produkter i butikkhyllene.
Forskning på lykke viser at sammenhengen mellom valg og lykke ikke er så rett fram som en skulle tro. Det er flere måter å bli lykkelig på, og liten kunnskap om hva som påvirker lykkefølelsen, kan gjøre at vi ikke blir lykkelige til tross for at vi øker vår velstand.
Den amerikanske psykologiprofessoren Dan Gilbert mener det er viktig å skille mellom naturlig lykke og syntetisk lykke. Naturlig lykke er den lykken vi føler når vi får det vi vil ha. Syntetisk lykke er et resultat av psykologiske prosesser som igangsettes når vi ikke får det vi vil ha, for eksempel, dersom vi utsettes for en negativ hendelse.
Mange studier har vist at vi i slike situasjoner produserer syntetisk lykke ved å tilpasse ønsker og forventninger til virkeligheten. Ubevisst blir vi tilfredse med situasjonen vi er i. Syntetisk lykke kan sees på som et effektivt psykologisk immunsystem.
Syntetisk lykke er like ekte som naturlig lykke. Likevel blir syntetisk lykke ofte sett på som mindreverdig i forhold til naturlig lykke. Det kan skyldes at syntetisk lykke forbindes med lave ambisjoner, resignasjon, eller andre faktorer vi forbinder med nederlag. Syntetisk lykke kan også bli tolket som en manglende kontakt med virkeligheten. Men kanskje vi bør endre vår holdning til denne formen for lykke. Det kan være både enklere og billigere enn alltid å strebe etter den type lykke vi tror vi vil oppnå dersom vi skaffer oss noe vi har lyst på.
En grunn til at vi med fordel kan moderere vår jakt på naturlig lykke, er at våre evner til å forestille oss våre fremtidige følelser, er ganske dårlig. Gilbert og hans kolleger har i mange studier funnet en utbredt tendens til å overdrive fremtidige følelser. Vi tror vi blir lykkeligere enn vi blir dersom noe positivt skjer, mens vi tror vi blir mer ulykkelige enn vi faktisk blir dersom det skjer noe negativt. Gilbert mener dette skyldes en generell vurderingsfeil som gjør at vi tror ulike hendelser vil gi større utslag på lykkefølelse enn de faktisk gjør. Dette har han funnet i mange eksperimenter.
Betydningen av å få eller miste en kjæreste, vinne eller tape et valg, eller bestå eller stryke på en eksamen, er svakere og har kortere varighet enn det vi forventer. Feilvurderingene kan imidlertid gjøre at vi er villige til å gå lenger enn vi burde for å få det vi tror vil gjøre oss lykkelige.
Markedsføringsprofessor Helge Thorbjørnsen fra Norges Handelshøyskole har studert forbrukeres forventninger til fremtidige produkter, og han har funnet tilsvarende funn som Gilbert. Thorbjørnsen finner at vi systematisk overvurderer kvaliteten og attraktiviteten til fremtidige produkter, og at vi derfor har en sterk preferanse for fremtidige produkter. I tillegg tror vi at vi kommer til å bli mer glade enn vi faktisk gjør når vi skaffer oss produktene vi har ventet på. Vi har også en tendens til å glemme at gleden over de produktene vi allerede har, var kortvarig. Vi blir altså i liten grad bedre til å forutsi egne følelser fordi vi ikke er gode til å huske tidligere følelser. Thorbjørnsen har funnet at overoptimismen og de overdrevne forventningene til lykke gjelder både tekniske nyvinninger som mobiltelefoner og dagligdagse produkter som flaskevann.
Mange valgalternativer har vist seg å medføre en betydelig tvil om en har valgt riktig, og slik tvil kan ødelegge gleden over det en har valgt. I slike situasjoner viser det seg også at mulighet til å angre og gjøre valget på nytt, er direkte hemmende på produksjon av syntetisk lykke.
Gilbert og hans kolleger har gjort flere studier på effekten av å kunne få mulighet til å gjøre et valg på nytt. I stedet for at vi slår oss til ro med vårt valg slik at den syntetiske lykkeproduksjonen kommer i gang, bidrar tvilen om en bør velge på nytt til at vi ikke føler tilfredshet. Selv etter at angrefristen har gått ut, gjør den gnagende usikkerheten om en burde ha valgt om igjen til at lykkefølelsen uteblir.
Likevel tror vi at angremuligheten er til det beste, og dersom det er mulig, velger vi beslutningssituasjoner med angremulighet. Vi tror at det å holde alle muligheter åpne er bra for oss, mens forskningen tyder på at det ikke er det.
Fortsatt vet vi lite om hva som gjør oss lykkelige, men ny forskning peker på noen viktige faktorer. Vi kan med fordel nedjustere forventninger til hvor lykkelige eller ulykkelige vi vil bli når noe positivt eller negativt skjer. Sannsynligheten er stor for at vi overdriver forventningene. Vi bør også forenkle valgene for oss selv ved ikke å vurdere for mange alternativer, og så bør vi slå oss til ro med valgene vi har gjort. Det gjelder å redusere gnagende tvil og usikkerhet om vi egentlig har gjort det rette.
Flere gamle ordtak tyder på at dette ikke er nye tanker om hvordan vi bør forholde oss for å bli tilfredse og lykkelige. Ordtak som «gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerdet», «skomaker, bli ved din lest» og «det er ikke gull alt som glimrer» innebærer advarsler mot overdrevne forventninger og ønsker om å ha noe annet enn det en har. Denne gamle livsvisdommen er altså høyst aktuell i vår moderne tid, og forskning viser at vi gjør klokt i å ta den på alvor.