Det er tid for å fordele politiske bein blant valgets vinnere. Lukrative verv som styremedlemmer i kommunale og fylkeskommunale foretak som driver mer forretningsvirksomhet og business enn politikk og fordeling av kollektive goder.

Vi velger kommunepolitikere til å styre og fordele våre felles goder. Politikerne skal være eksperter på fordeling – ikke eksperter på derivater, forretningsjus og markedsøkonomiske trender eller forretningsdrift – eller energiproduksjon. I lokalpolitikken skal politikerne sørge for at skoler, veier og helse— og omsorgstiltakene fungerer. Vi har ikke valgt dem inn i kommunens styre og stell for å drive forretning. Det er ikke fordi de har kompetanse som forretningsutviklere eller næringsutviklere at de er blitt folkevalgte. De er valgt fordi vi har tiltro til deres politiske skjønn. Hvor galt det kan gå når kommunen agerer som finansakrobat, høstet Terra-kommunenes innbyggere en kostbar lærepenge av. I Kvinesdal må innbyggerne slite med en gjeld i årene fremover som følge av kommunens Terra-misære.

Ikke desto mindre fordeler kommunepolitikere gladelig styreverv og posisjoner til seg selv i hel- og halvkommunale foretak med den største selvfølge i disse dager. I staten har man for lengst tatt konsekvensene av at styrene i statsbedrifter og statlige foretak ikke lenger kunne være «bein» for aktive eller avdankede politikere som belønning for lang og tro tjeneste. Man skapte endog konstitusjonelt krøll ved å la stortingspolitikere sitte i styreposisjoner i statlige foretak som de i prinsippet selv skulle kontrollere.

Idag styres Statoil, Statkraft, Avinor, NSB, Posten, Entra Eiendom, for å nevne noen statlige selskaper, av profesjonelle styremedlemmer – av personer med erfaring fra styring og ledelse av industriell virksomhet eller større foretak. Statens styring med disse selskapene skjer gjennom generalforsamlingene, hvor styremedlemmer som ikke lever opp til regjeringen eller statsrådens forventninger eller regjeringens politikk, skiftes ut. En erfaring Kristiansands nye ordfører ble til del da han som styreleder i Statkraft talte næringsminister Trond Giske midt imot og fikk sparken.

Et av de fetere verv Kristiansands politikere beiter på, er Knas, Kristiansand Næringsselskap AS, som er kommunens eiendomsutviklingsselskap for næringsvirksomhet med en liten underskog av aksjeselskaper i sin portefølje. Med en omsetning i 2010 på 120 millioner kroner og med betydelige næringsarealer til disposisjon for utvikling og salg, forvalter Knas store verdier. Om de blir ivaretatt på en profesjonell forretningsmessig måte er et annet spørsmål. For Knas ble i 2010 styrt av bl.a. tidligere varaordfører Bjarne Ugland (Ap) – en grå eminense i Kristiansands styre og stell – og kommunalpolitikerne Inger Skeie Hansen (H), Stian Storbukås (Frp) og Jørgen Kristiansen (KrF). Hvilken kompetanse disse besitter som næringsutviklere, eiendomsutviklere eller som profesjonelle styremedlemmer av et slikt foretak, er meg ubegripelig.

Knas-modellen er til forveksling lik det samrøret som fant sted i Bykle kommune for 20 år siden, hvor kommunens næringsutvikling skjedde i regi av Bykle Nærings- og utviklingsselskap (BNU), og hvor lokalpolitikerne satt på alle sider av bordet og hadde problemer med å huske hvilke hatter de hadde på seg under stolleken.

Og så har vi styret i Kristiansand Havn hvis manglende kompetanse på forvaltningen og styringen av havnen er blitt blottstilt gjennom to rettsrunder, hvor både havneadministrasjonen og havnestyret er blitt avskiltet som inkompetente av domstolene. Kommunen bør kanskje følge rådet til Bernt Stilluf Karlsen, leder av Oslo havnestyre, da han i siste nummer av Spenn, publikasjonen til Kristiansand næringsforening, anbefalte å sparke hele havnestyret og erstatte det med profesjonelle styremedlemmer. Det er i hvert fall skrikende amatørmessig å skusle bort muligheten til å få et nytt ferjerederi etablert i Kristiansand i konkurranse med Color Line.

Men landsdelens paradenummer som politisk bein er Agder Energi. En av Norges største kraftleverandører med en omsetning på nær 10 milliarder kroner i 2010. Er det noe lokalt selskap som burde vært toppet med profesjonelle styremedlemmer, så er det Agder Energi. Et selskap som har tatt mål av seg til å være i fronten når det gjelder utvikling av fornybar energi. Med den kompetanse det vil kreve, både i stab og i styre.

Men som majoritetseiere sørger agderkommunene for å bekle sine styreposisjoner med personer etter partitilhørighet hvis eneste kvalifikasjon er at de er lokalpolitikere: Styreleder Sigmund Kroslid, KrF-politiker fra Flekkefjord. Nestleder Mette Gundersen, Ap-politiker fra Kristiansand og Tønnes Seland, ordfører i Audnedal fra Bygdelista. Felles for dem er at de verken har annen erfaring med tunge styreverv i norsk næringsliv, en relevant yrkesbakgrunn eller spesiell kompetanse på det forretningsområdet de er satt til å styre. De sitter der som lokalpolitikere for å passe på pengene våre og har trolig lite å tilføre styret av kompetanse på forretningsdrift eller kraftproduksjon. Det er det glade amatørskap. Og her taler vi om styringen av en av Norges største kraftprodusenter som opererer i et omskiftelig marked.

Etter valget skal Agder Energi-beina fordeles på nytt, og det er duket for nye amatører i styret for landsdelens største offentlige pengemaskin. Om ikke Arvid Grundekjøn, som tidligere styreleder i Statkraft, lykkes i å fortelle sine politikerkolleger på Agder hva slags kompetanse som forventes av en styreleder og styremedlemmer i et selskap som Agder Energi.

Lykke til.