Jeg ser at Holmer-Hoven har gravd i skrivebordsskuffen og funnet fram sitt arge angrep på universitetet. Papiret må være både gulnet og krøllete, for det er både gammelt og velbrukt. Dette har vi både hørt og lest før. Mange ganger. Han har noen rare meninger om hva som gir et godt universitet. Det er nå én ting. Men det som er mest synd, er at han ikke følger med i tiden og universitetets utvikling.
Holmer-Hoven har to ønsker for UiA. Det ene er at vi skal sette avtrykk i regionen så vel som i hele nasjonen. Det andre er at vi skal ha noen få spissede studier som kan flagges som unike for UiA. Det stemmer godt med hvordan vi tenker strategi. Vi vektlegger også begge deler. Hoven mener vi verken ivaretar det ene eller det andre. Det er her han tar så feil.
Vår tenkning om samarbeid i regionen er at vi bidrar til næringsliv og samfunnsliv samtidig som vi utnytter deres kompetanse inn i vår undervisning og forskning. Vårt viktigste bidrag er selvfølgelig å skaffe samfunnet utdannede unge mennesker. Men det er så mye mer. Våre ansatte er aktive på så mange arenaer, ikke minst i kulturlivet og med formidling av kunnskap. Det går ikke en dag uten at medier har flere oppslag med referanse til UiA og våre ansatte.
Jeg vet ikke hvor mange næringslivsledere Holmer-Hoven har snakket med. Når han betviler min påstand om at vi har veldig mye samarbeid med nærings— og arbeidsliv, bør det dokumenteres. Vi har faktisk mye samarbeid med industrien. Holmer-Hoven nevnte faget mekatronikk. Vi er det eneste universitetet i Norge som har et ingeniørstudium helt opp til doktorgrad på dette området. Vi samarbeider med den teknologisk avanserte leverandørindustrien i Agder om utvikling av fagplaner og forskning. I høst fikk vi et gaveprofessorat fra dem. Våre studenter har praksis og skriver oppgaver i deres bedrifter. Og vi forsyner dem med utdannede ingeniører og etter hvert doktoringeniører. Dette er altså et eksempel på at vi både setter avtrykk i lokalsamfunnet og har spisset utdanning og forskning. Andre eksempler er samarbeidet vi har med Agder Energi og Elkem om forskning og utdanning på fornybar energi, samarbeidet mellom vårt økonomimiljø og Agder Energi om bistillinger, samarbeidet mellom ikt-fagmiljøene våre og storindustri som Aker Solutions, samarbeidet mellom helseteknologi miljøet vårt, bedrifter, sykehuset og kommuner om forskning og utvikling av teknologi for helsesektoren. Vegvesenet bidrar med lærerressurser til våre ingeniørstudier, samtidig som vi gir dem etter- og videreutdanning. Sørlandet har en stor flora av ikt-bedrifter. Vi har et nært samarbeid med mange av dem. Fredag undertegnet vi en avtale med Forsvaret om samarbeid mellom vårt flyingeniørstudium og Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Lokalt samarbeid mellom unike fagmiljøer. Vår flyingeniørutdanning er den eneste i Norge. Slik kunne jeg ramse opp eksempler.
Holmer-Hoven har et merkelig syn på hva et godt universitet skal være. Vi skal, ifølge ham, bare konsentrere oss om studier og forskning som er unike. Samtidig vil han at vi skal sette regionale avtrykk. Det går ikke i hop! Skal vi møte samfunnets behov, kan vi ikke være et syltynt stankelbeinsuniversitet med bare noen få spesialiseringer. Vi må også ha bredde. Og hva er galt i å gi tilbud som også andre har? Arbeidslivet der ute trenger også hyllemeterutdanninger. Så lenge de er gode. Gjennom vårt samarbeid med kompetansemiljøer i regionen bygger vi utdanninger som i tillegg til kvalitet, sikrer relevans. Hva er så galt i det? En hel region har gledet seg over at UiA skal starte jusstudier til høsten. Skulle vi sagt nei til det fordi jus undervises ved tre andre universiteter og et par høyskoler i Norge?
Holmer-Hoven gjentar også sin forakt for UiAs profesjonsutdanninger. Ja, vi har lærer-, sykepleier, bioingeniør og sosionomutdanninger som finnes på mange høyskoler. Vi hadde dem da vi var høgskole, og vi har dem i dag. Her er det ingen grunn til nedlatenhet. Det er sentrale utdanninger for velferdsstaten. Det som er forskjellen på disse utdanningene ved universitetet og en høgskole, er at vi i større grad bygger forskning knyttet til dem og dermed gir forskningsbasert utdanning, og at vi gjennom doktorgradsprogrammene vil utdanne de som skal undervise ved høyskoler og universitet. Alle universitetene satser i dag på lærerutdanning. Og jeg vil se den næringslivsleder som ikke vil understreke betydningen av at det utdannes gode lærere med gode fagkunnskaper!
Vi samarbeider godt med Sørlandet sykehus om både utdanning og forskning knyttet til helseområdet. Her har vi bare sett begynnelsen på et fruktbart samarbeid. Holmer-Hoven harselerer også med våre ønsker om å få etablert et profesjonsstudium i psykologi sammen med Sørlandet sykehus. Ønskene om dette studiet bunner både i at der er stort behov for psykologer i regionen, og at psykologi som et vitenskapsbasert profesjonsfag har mye å bidra med i forhold til andre utdanninger. Men jeg kan samtidig berolige gammelredaktøren i hans bekymringer for vår økonomi; vi skal ikke starte et slikt studium før vi får fullfinansierte studieplasser!
Jeg tror Holmer-Hoven mener vel. Han vil, som hele Agder, at vi skal få et godt universitet vi kan være stolte av og ha nytte av. Men jeg mener altså at han både har et forkvaklet syn på veien dit, og mangler dokumentasjon for sine påstander om at vi mangler bakkekontakt i regionen.