Leder i Vest-Agder Legeforening, Tone Haaversen-Westhassel Hüchsens, argumenterer for ett sykehus på Agder med en beliggenhet som gir akseptable reiseavstand for hele befolkningen.

Ideelt sett høres dette flott ut. Man samler fagmiljøene under ett tak og kan dermed opprette mer robuste vaktordninger og bedre ivareta spesialfunksjoner. Men er det bedre for alle? De aller fleste som legges inn akutt på ett sykehus trenger ikke høyspesialisert kompetanse. Svært ofte dreier det seg om gamle pasienter med mange sykdommer som først og fremst trenger pleie samt bred indremedisinsk og kirurgisk kompetanse. I tillegg er det mange fødsler og en del barn med vanlige akutte sykdommer som infeksjoner og astma. For alle disse pasientgruppene vil nærhet til sykehuset være av stor betydning. Den økte transporttiden vil ha konsekvenser for enkelte akutte tilstander som for eksempel hjerneslag hvor minuttene er svært viktige. Jo lenger transporttid, jo større fare for invalidiserende lammelser. For kronikere og dialysepasienter som behandles opptil 4 ganger pr uke vil lengre reisetid bety vesentlig dårligere livskvalitet.

I sentraliseringsiveren man nå ser i helsevesenet legges det enorme ressurser inn på å gi et døgnkontinuerlig tilbud for pasienter med sjeldne tilstander. Man ser ut til å ha glemt at de aller fleste som legges inn på sykehus trenger en mer bred og integrert kompetanse. Som sentralsykehus i Aust Agder har Sørlandet sykehus Arendal (SSA) gjennom mange år bygd opp en slik kompetanse. SSA har høykompetente spesialister innen de fleste fagområder, samtidig er det ikke større enn at de aller fleste kjenner hverandre. Dette gjør at vi enkelt og raskt kan kommunisere om pasienter med flere og kompliserte lidelser og effektivt sette i gang best mulig behandling. Kommunikasjon mellom avdelingene er et daglig problem ved de store sykehusene og forsinker pasientbehandlingen. Blir avdelingen for spesialisert, mister man lett helhetsperspektivet og overser at pasienten har mer enn en lidelse. Det oppstår lett diskusjon om hvilken avdeling pasienten hører hjemme på. Pasienten blir en kasteball som ingen vil ha. Det er også grunn til å minne om at det drives aktiv forskning ved flere avdelinger på SSA. Mange leger har doktorgrad og flere er på vei. Således er SSA fortsatt et aktivt sykehus med høy kompetanse som kan gi et godt helsetilbud til det store flertallet av befolkningen.

Et nytt storsykehus på Agder vil neppe være en realitet før mellom 2020 og 2030. I mellomtiden er det avgjørende for oss at Aust Agders befolkning får et fullverdig helsetilbud. Etter sammenslåingen har vi opplevd en stadig nedbygging av sykehuset i Arendal til fordel for Kristiansand. Reumatologi og Øre-Nese-Hals er flyttet til Kristiansand for mange år siden. Barneavdelingen er sterkt svekket og vaktordningen er sommer stengt. Hele barneavdelingens eksistens er i fare. Dette får konsekvenser for fødeavdelingen som er avhengig av å ha kompetente barneleger på vakt. Kirurgisk avdeling er under sterkt press. Det gjelder spesielt mage-tarmkirurgi som er en viktig del av akutt kirurgi og en uunnværlig støttespiller for akutt indremedisin. Karkirurgien har vi mistet for flere år siden.

Nevrologisk avdeling er truet. Det er seriøse forslag om nedleggelse av nevrologisk sengepost og avskaffelse av vaktordningen. Det vil si at Aust Agders befolking vil få et dårligere behandlingstilbud ved blant annet hjerneslag. Andre avdelinger ved sykehuset mister kunnskapsrike kolleger å konferere med når det gjelder alvorlig syke pasienter med komplekse lidelser. Tap av nevrologisk sengepost kan også få konsekvenser for medisinsk avdeling som utdanningsinstitusjon innen indremedisin.

Anestesileger som har ansvar for overvåking og behandling av akutt syke pasienter er de samme leger som har ansvar for trygg narkose og bedøvelse ved planlagte inngrep. Dersom sykehuset reduseres til et sykehus for kun planlagt behandling, så forsvinner også disse legene. Den samme effekten slår inn på de andre spesialitetene.

Rekruttering og utdannelse av spesialister i de forskjellige fagfelt svekkes. Hvem tar sjansen på å etablere seg med jobb og familie på et sted man ikke vet mer om framtiden?

Sykehuset er og blir plukket fra hverandre bit for bit. Det foreligger ingen vitenskapelig dokumentasjon for gevinsten av nedleggelse av middels store sykehus.

Det er heller ingen bagatell for Arendal og omegns infrastruktur å legge ned fylkets desidert største arbeidsplass. Her bør man gjøre en grundig konsekvensanalyse.

Det kan virke som om ledelsen ved SSHF ser på styrking av sykehuset i Kristiansand som en del av veien mot ett sykehus på Agder. Dette til tross for at det nye sykehuset ikke kan bli i Kristiansand. De ser ut til å glemme at de på veien utarmer og svekker et sykehus som har ansvaret for befolkningen i et helt fylke. Dette bør ikke Aust Agders befolkning finne seg. Det har ingenting med likeverd å gjøre.

Vi mener at så lenge dagens sykehusstruktur eksisterer, og det vil den gjøre i overskuelig fremtid, må det legges til rette for at sykehuset i Arendal beholder de nødvendige funksjoner slik at befolkningen får det helsetilbudet de har krav på. Er det ikke på tide å skape trygghet i det eksisterende system?