Endelig til saken! Kulturdirektør Stein Tore Sorthe reiste en viktig diskusjon om egenarter og rollefordelinger mellom kommunens kulturstrategi og Cultiva i gårsdagens kronikk. Jeg tror utfordringen er enda større: Det trengs kanskje en «redefinering» av hele rollelisten på barne— og ungdomskulturfeltet: Det offentlige, institusjonene, enkeltkunstnerne, organisasjonene – og investorene.
Cultiva er i den siste kategorien. Det er jo bare et pengefond. Selv om penger er viktige, er det ikke stort de skaper i seg selv. Det er mennesker som skaper – og det gjør de ut fra ideer og brennende hjerter: Spørsmålet om hvordan Kristiansand skal bli Nordens fremste kulturby for barn er et spørsmål om hvordan mennesker som deler en slik visjon kan frembringe nok skaperkraft til å virkeliggjøre den.
Før vi altså kommer i gang for alvor, skal vi legge en plan – en handlingsplan – for hvordan Cultiva og alle andre som vil være med å virkeliggjøre visjonen skal arbeide sammen og hvordan samvirket med kommune, fylke og stat skal være.
Der finnes ett veivalg som jeg personlig er tilhenger av å gjøre tidlig: Jeg har klokkertro på tesen om at dess mer du deler, dess rikere blir du. Før var dette kanskje en slags naiv hippiefilosofi. Men i dagens digitaliserte og globaliserte hverdags-, kultur- og næringsliv er det blitt både en praktisk, en intellektuell og en økonomisk sannhet.
Arbeidsmåten som fulgte av den «gamle» Cultiva-strategien klarte ikke å utløse energien i en slik holdning. Jeg tror at en viktig årsak til det at det ble hver enkelt søknadsskriver som satt og malte ut strategier – først og fremst for å påvise at hennes eller hans prosjekt passet med det de trodde Cultiva ville ha. En ting var at det medførte uendelig mange timer resultatløs søknadsskriving, men enda verre var det at de årlige «søknadskonkurransene» førte til at folk holdt de gode ideene hemmelige for hverandre i stedet for å dele dem og la dem vokse.
Nå er strategien veldig mye tydeligere. Jeg synes at visjonen «Nordens fremste kulturby for barn» maner til store og ambisiøse samarbeidsprosjekter. I stedet for å sende kreative mennesker inn i hvert sitt lukkede rom for å finpusse på mer eller mindre hemmelige ideer, kan det kanskje vokse fram nye samarbeidsformer som gjør at den knøttlille byen kan klare å ta posisjon som Nordens fremste innenfor dette spissede området.
Samtidig tilsier både all min livserfaring og all min profesjonelle erfaring at det virkelig store og nyskapende aldri vedtas ved alminnelige flertall eller vokser ut av brede samarbeid. Det som er stort og flott om ti år er å finne blant alt det som ser smått og puslete og latterlig og kontroversielt ut i dag. Den kompetansen som jeg mener må dyrkes i Cultiva, er kompetansen til å kunne se hva som er virkelig nyskapende mens det ennå er på det latterlige eller kontroversielle kimestadiet. Tiden vil vise om det lykkes å utvikle en slik «annerledeskompetanse». Men i alle fall tror jeg Cultiva må finne en arbeidsform der de ikke gjør seg selv til en slags sjef eller sandpåstrøer for de brede partnerskap – handlingsplanen må beskrive en rolle som definitivt er med i et bredt partnerskap men som samtidig er uavhengig.
Nå ja – vi får se. Parallelt med kommunens kulturdialogmøter skal det altså kjøres fem dialogmøter i Cultiva-regi om barne- og ungdomssatsingen. Fire før styremøtet som skal bestemme handlingsplanen, og ett like etterpå som forhåpentligvis kan bli et kick-off for et spennende arbeidsår i 2012. Det første – Cultivaforum # 2 – på mandag 22. august.
Etter en påminnelse om hva det hele handler om, blir åpningsfortellingen fremført av Tellef Juva. Han er pianist og førsteamanuensis på Institutt for musikk på UiA. Han kommer til å fortelle litt om gleder, litt om sorger og mye om utfordringer og muligheter som han ser fremover for alle parter i et samarbeid mellom UiA, Kulturskolen, Symfoniorkesteret, utøvende kunstnere og unge mennesker med engasjement, glød og ambisjoner. Behovet for en tilleggsressurs til Kulturskolen blir kanskje et hovedpoeng. Og så kommer han til å fortelle om Sommersymfonien.
Deretter følger duoen Håkon Berge (Symfoniorkesteret) og Ingrid Forthun (Teateret) opp. De er sentrale mennesker i «tankesmia» Kilden Dialog. Innspillene de har levert til barne- og ungdomssatsingen er omfattende, blant annet har de arbeidet med videreføring av erfaringene med systematisk samarbeid mellom institusjoner, kunstnere og barn/ungdom innenfor flere (i prinsippet alle?) kunstarter. Et av innspillene var tanken om en utvidet sommerskole etter samme lest som Sommersymfonien – for dansere, skuespillere, dukkespillere – og stadig flere kunstarter etter som årene går.
Siste innleder blir Geir Thorstensen fra Idrettsrådet og Stiftelsen Sportikus. Han (de) har også tenkt store tanker om hvordan Kristiansand kan bli møtested for barn og unge på sommertid. Han ser for seg et «Kristiansand Summer Games» der nettopp samtidigheten med et mangfold av andre kulturarrangementer kan bli en hovedattraksjon for deltakerne i idrettslekene.
Jeg innrømmer gladelig at jeg er en drømmer. Men jeg kan bare ikke la være. Jeg ser for meg en stor idéstorm på mandag, der den ene etter den andre «får tenningen» på hvordan egne prosjekter kan bygge videre på andres: Nysirkus-landsbyen, for eksempel. Fektesamlingen. Fortellersenteret. Kulturkarnevalet. Rosegårdens sommerkunstskole. Fagseminarer – instruktørsommerskole? Et enormt opptog gjennom byen, med installasjoner og flåter og koreograferte massemønstringer ...
Ja ja – vi får se. Men det er mulig! Hvis ideene flyr fra den ene til den andre, vokser, baller på seg og blir til skaperkraft – så kan sommeren 2012 (Kilden-sommeren ...) allerede bli noe som ingen i Norden kommer til å glemme. Det burde ikke stå på penger, i alle fall.