Men ulykken kan være anledning til å stille noen spørsmål ved de løsningene som er valgt for denne delen av stamveien gjennom landsdelen. For det som tilsynelatende fremstår som et stykke ferdig vei, forekommer mange av oss som bruker denne veien, mer som et provisorium og et eksperiment i løsninger.Når vi kommer vestfra og har passert Haumyrheitunnelen, smalner veien inn fra fire til to felt. Slik går den noen hundre meter før den vider seg ut igjen til fire felt rett før avkjøringen mot Sørlandsparken og Kjevik. Dette virker unektelig rart. Hvorfor tok man seg ikke anledning til å skjøte på med fire felt i den korte parsellen forbi Rona? En vei som går fra fire felt til to felt for noen hundre meter for så igjen å by på noen hundre meter med firefeltsstrekning før den går over i tre felt, gir ikke akkurat inntrykk av å være planlagt med omhu.For den som kommer østfra bli inntrykket enda mer forvirrende. Da vider veien seg ut til firefeltsvei med fysisk midtrabatt to ganger rett etter hverandre, først ved Timeneskrysset og deretter foran Haumyrheitunnelen. Mellom ligger, som et monument over lite fremtidsrettet planlegging, den korte tofeltsparsellen forbi Rona. Vi må bare spørre. Hadde det ikke både økonomisk og trafikksikkerhetsmessig vært mest rasjonelt å bygge fire felt sammenhengende mellom Bjørndalssletta og Timeneskrysset?Men det er mer rart ved denne veien. Den som kjører østover forbi Timeneskrysset oppfatter at det høyre feltet er forbeholdt trafikk som skal svinge av til Sørlandsparken. Greit nok om det bare hadde vært for det. Men så er forlengelsen av dette avgjøringsfeltet også trukket i en kort sløyfe gjennom krysset for å dukke opp igjen som en av tre filer opp Timenesbakken. Spørsmålet blir da. Hvorfor kunne ikke de to filene østover i Timeneskrysset fortsette ubrutt opp mot Timenesbakken der det likevel er to filer østover, uten denne forstyrrende avbrytelsen midt i krysset?Et av målene veimyndighetene har er å skape gode oversiktlige kjøremønstre der trafikantene slipper å ta stilling til nye og overraskende løsninger under kjøringen. Ikke minst er dette viktig på sterkt trafikkerte veier som E18 inn mot Kristiansand. Da forundrer det oss at veimyndighetene bruker tresifrede millionbeløp og flere år på å bygge en vei som ser ut som om den er planlagt etter stadig nye innfall for hver hundre meter eller så.Det er nå de viktigste veiløsningene for Stor-Kristiansand legges. Da er det spesielt viktig at det ikke gjøres ting som man angrer på senere. De ekstra feltene blir vel lappet på i Rona en gang, og kryssløsningen ved Timenes kan sikkert også forbedres. Men hvorfor ikke gjøre alt riktig med en gang når det både er det sikreste og billigste?