Ved siste valg var Socialdemokraterna jevnstort med søsterpartiet i Norge. Ap-ledelsen har selvsagt vært i Sverige for å følge valgkampinnspurten på nært hold. Partileder Jens Stoltenberg har allerede kommentert den svenske valgseieren med å understreke hvor skadelige de interne stridighetene har vært for Ap. Men det er også andre forhold som ligger til grunn for at «Sosserna» har reist seg mens Ap har gått ned i knestående.Socialdemokraterna ligger til venstre for norske Ap, de dyrker et tettere samarbeid med LO og har ikke gitt rom for Vänsterpartiet, slik Ap's sentrumspolitikk åpnet slusene for SV. Samtidig utgjør ikke den borgerlige siden i svensk politikk samme trussel for Göran Persson som Bondevik og Pettersen gjør for Stoltenberg. Det Moderate Samlingspartiet, som tilsvarer Høyre, ble valgets store taper med en nedgang på nærmere åtte prosent. Kristendemokraterna har aldri vært igjennom den «folkeliggjøringen» som vårt hjemlige KrF sto for tidlig på nittitallet. De har således gått til valg med både abortsaken og homosaken høyt hevet, og ikke hatt appell utover grunnfjellet på rundt ni prosent. Dessuten har ikke svenskene noe parti tilsvarende Frp.Det mest interessante med den svenske valget, er derfor den enorme fremgangen til Folkpartiet liberalerna, Sveriges svar på Venstre. Med Lars Leijonborg i bresjen fikk partiet et løft fra livet rundt sperregrensen til Riksdagens tredje største parti. Tilstrømningen til partiet skyldes i stor grad Leijonborgs kontroversielle utspill om at innvandrere må snakke svensk før de får statsborgerskap. Han er den første politikeren som bringer populistiske krav til innvandrere inn i den svenske valgkampen. Samtidig har han gjort det helt tydelig at Folkpartiet er for økt innvandring og at rasister ikke har noe i hans parti å gjøre. Det svenske valgresultatet må være både skremmende og oppløftende for Lars Sponheim. Resultatet viser hvor mye uro som rører seg i kjølvannet av innvandringspolitikken. Samtidig har både Venstre og andre en utfordring når det gjelder å forme en integreringspolitikk som er tuftet på fornuft fremfor fordommer, og som kan utfordre Frp's tvilsomme syn.Det norske partiet som knekker den humane koden i integreringsdebatten, har mye å vinne i valgkampene fremover. Det må finnes en gyllen middelvei mellom de politisk korrekte som behandler integreringsspørsmål med silkehansker og de som kjører over temaet med dampveivals.