Hva er alternativet?

Mentalt var både den amerikanske opinionen og verden for øvrig innstilt på et blind reaksjon fra verdens sterkeste militærmakt med alle tilgjengelige våpen. For det er dette som har vært mønsteret når USA tidligere er blitt utsatt for terrorangrep mot ambassader og amerikansk eiendom og amerikanske statsborgere i andre deler av verden.Og det er denne forventningen som har utløst antiamerikanske holdninger, blant annet i vårt eget land — fordømmende holdninger basert på en forskuttering av en reaksjon som ikke er kommet. Det mest bemerkelsesverdige i de ukene som har gått etter terrorangrepene i USA, er president George W. Bush' tilbakeholdenhet når det gjelder den militære gjengjeldelse. Rett nok har den militære styrkeoppbyggingen rundt Afghanistan gått sin gang, men parallelt med dette har presidenten og hans rådgivere brukt sine offentlige opptredener til å dempe folks frykt for en blind og nådeløs krig som også rammer sivilbefolkningen.For det er ikke bare verdensopinionen som har påvirket amerikanernes veivalg. Også blant presidentens nærmeste rådgivere finnes det mennesker med forståelse for at USA står overfor et helt annet krigsscenario enn noen av de kriger og konflikter landet har vært involvert i tidligere, Vietnamkrigen inkludert. En av dem er utenriksminister Colin Powell som var forsvarssjef under Golfkrigen. USA står overfor en fiende som ikke lar seg bekjempe ved hjelp av krysserraketter, teppebombing, hangarskip eller stridsvognbataljoner. Osama bin Laden kan elimineres og Taliban-regimet kastes, men fortsatt vil USAs fiender og bin Ladens «hellige krigere» operere i skjult terroristnettverk verden over.Målet med den militære aksjonen som er ventet i de nærmeste dagene er å angripe kimen til terroren - bin Ladens installasjoner i Afghanistan og Talibans maktsentra. I motsetning til hva som var tilfellet under Golfkrigen, kan vi vente oss en svært avgrenset og målrettet krig mot slike strategiske mål, hvor det ikke er armeer, men mindre spesialstyrker med elitesoldater som settes inn.Men ikke desto mindre vil det ikke være til å unngå at sivile liv går tapt i denne militære krigføringen mot terroristene og terrorismen. Før vi mobiliserer vår moralske forargelse over at det skjer, må vi stille oss spørsmålet hva som er alternativet. Alternativet er «forhandlinger» med religiøse fanatikere som er villig til å ofre livet i sin hellige krig mot USA og Vesten.Eller for å sitere EUs utenrikspolitiske talsmann, Javier Solana: «Du må bestemme deg for om du vil stå og se på, eller akseptere det faktum at når du handler kan det også ramme uskyldige mennesker.» Sett opp mot den virkelighet vi står overfor, finnes det intet alternativ enn å handle.