I helgen som gikk ble dommedag meldt igjen. Mandag kunne bli den svarte mandagen dersom verdiene på IT-aksjene falt langt nok ned på all verdens børser. Det gjorde de som kjent ikke. Visst åpnet dagen med et betydelig fall, men utover dagen styrket kursene seg igjen. Dermed ble faren over meldt av børsanalytikere, i alle fall foreløpig. Vi fikk ikke noe krakk, og verdensøkonomien gikk heller ikke inn i umiddelbart stup.Mye taler for at det som nå skjer er en sunn reaksjon etter at kursene på enkelte aksjer har steget til ufattelige høyder. Aksjemarkeder handler mye om forventninger. Slik har det alltid vært. Men når selskaper som ennå mangler inntekter prises i milliardklassen basert på luftige spekulasjoner over hva de en gang kan drive det til, sier det seg selv at fallhøyden blir enorm. Og blir fallhøyden for mange selskaper svær stor og de alle faller på likt, er krisen der. Det var det som skjedde på New York-børsen i 1929.Siden har vi ikke bevitnet noe tilsvarende. Det skyldes først og fremst at verdensøkonomien er blitt mer robust, den har flere bein å stå på enn for 70 år siden. Det fikk til fulle demonstrert under olje— og industrikrisene på 70-tallet. De industrialiserte landenes økonomier kom under dobbelt press. Energiprisene steg dramatisk som følge av OPECs innsats for å kontrollere oljeproduksjonen, samtidig som tradisjonelle europeiske og nordamerikanske industriprodukter ble utkonkurrert av bedre og billigere produkter fra de nyindustrialiserte landene i Asia.Overgangen mellom 20- og 30-tallet innebar et tidsskifte for verdensøkonomien, som 70-årene også gjorde det. I dag står vi overfor enda en økonomisk revolusjon. Den nye økonomien kaller noen det vi ser vokse fram. Med det mener de en økonomi der datateknologi og ulike tjenester som bruker informasjonsteknologiens mange landevinninger blir motoren for videre vekst og utvikling. Som alltid når vekstnæringer viser seg i horisonten, vil forventningene være store. Og som alltid er det ikke lett i øyeblikket å se hva som er liv laga og hva som blir regelrette feilsatsinger. Når aksjekursene er høye, vil markedet også lett bli nervøst. Det er ingen som ønsker å sitte med svarteper når tapene skal tas. For at noen må tape, er opplagt. Slik er markedets logikk, nå som før. I så måte er det ingen forskjell på ny og gammel økonomi.Det positive ved det som nå skjer, er at tilpasningen til virkeligheten kommer som små skjelv i stedet for - som for 70 år siden - i ett stort. Det er et sunnhetstegn dersom verdensøkonomien er i stand til å tilpasse seg virkeligheten fortløpende i stedet for gjennom et ødeleggende krakk. Et moderat kursfall på børsene verden rundt vil bidra til å dempe den økonomiske veksten, og - interessant nok for oss - også være et godt argument for at det norske rentenivået ikke skal ytterligere opp. Det er da enda noe i disse lønnsoppgjørstider.