Om få dager kommer det såkalte oppgavefordelingsutvalget med sin innstilling om hva slags regionalt forvaltningssystem vi skal ha her til lands. Men noe er sluppet ut allerede, blant annet at vi uansett fremtidig løsning vil få sterkere og større fylker og at sykehusvesenet etter alt å dømme vil bli organisert under et nytt statlig direktorat. Dette er isolert sett gode nyheter, som i dagens fylkeskommunale situasjon likevel har en skremmende side ved seg.Det er nemlig ikke til å komme fra at tidligere vedtak om å slå sammen kommuner her til lands har virket svekkende på den økonomiske disiplinen i de kommunene det gjaldt. Det mest graverende eksempel i så måte er prosessen forut for opprettelsen av Arendal storkommune. De fem gamle småkommunene kjørte hvert sitt investeringsprogram for full maskin helt fram til fusjonstidspunktet, med den følge at den nye kommunen ikke bare politisk, men også økonomisk, kom til som setefødsel. Ennå sliter Arendal tungt med ettervirkningene.Vi vet ikke hva som vil skje nå, men frykter det verste. Hverken Vest— eller Aust-Agder vil overleve som egne fylker. Begge har dårlig økonomi, begge salter penger i sykehusstellet, og begge har nå en slags interesse i å sikre størst mulig oppbygging av tjenester og kompetanse på egen tue før fylkeskommunene i sin nåværende form ryker.På fylkestinget i Vest-Agder tok Arbeiderpartiets Jan Helland-Olsen tirsdag bladet fra munnen og etterlyste større vilje til økonomistyring. Det skumle er at Helland-Olsen taler for døve ører. Det politiske flertall ønsker ikke å ta de belastningene en skarpere økonomistyring ville medføre. Det er ikke nytt. Det nye er at flertallet i Vest-Agder fylkesting kan skyve underskuddene foran seg i en slags forvissning om at andre tar oppvasken om noen år, enten det blir det nye agderfylket eller et nytt sykehusstyre som må ta den støyten.Likeens er det i Aust-Agder der penger øses ut til et kraftig opprustet Aust-Agder Sentralsjukehus. Det gjelder å bruke pengene før syndefloden kommer.I denne saken tror vi likevel at fylkestingene lurer seg selv. Når fylkeskommunene velger å bygge uten tanke på å berge økonomien, er det lite som tilsier at de skal reddes av en blanco-sjekk fra staten om noen år. Tvert om, mye taler for at de nye regionale enhetene, storfylkene, får med seg i bagasjen det som puttes inn fra forgjengerne, mens sykehusene lokalt og regionalt vil bli gjort ansvarlig for å holde rammer som svarer til de lokale og regionale behov - vel å merke slik staten definerer dem. Da kommer sannhetens time. Da vil vi uansett måtte gjøre opp for dagens uansvarlighet. Lærdommen fra de nyss gjennomførte kommunesammenslåingene er instruktiv og burde mane til større fylkeskommunal edruelighet.