Vidunderlige nye verden?

I denne uken ble verden kjent med en vitenskapelig oppdagelse som karakteriseres som en medisinsk revolusjon — en biologisk månelanding - og den viktigste oppdagelsen i menneskehetens historie.«I dag har vi lært «språket» som Gud brukte da han skapte mennesket,» sa president Clinton da nyheten ble kunngjort fra Det hvite hus.Medisinske forskere har etter 10 års forskning klart å avdekke den menneskelige arvekoden - en oppdagelse som i løpet av noen tiår vil revolusjonere sykdomsbehandlingen. Det kan utvikles medisiner mot kreft og en rekke aldersrelaterte sykdommer, og det vil kunne utvikles sykdomsforebyggende behandling for hver enkelt av oss tilpasset den genetiske profil vi bærer med oss som arv.Det er i det hele tatt et nesten uvirkelig perspektiv som vitenskapen med ett har introdusert for oss, med muligheter for nær sagt evig liv. Vi vil kunne bryte biologiske grenser som menneskeheten hittil har vært underlagt. Det var ikke så mange århundrene tilbake at gjennomsnittlig levealder var 30-40 år i vår del av verden. Selv om bedrede levekår og den medisinske utvikling har fordoblet levealderen siden den tid, er det som et støvkorn i universet å regne mot den virkelighet vi nå står overfor. «Mennesket kan i teorien bli 1200 år i fremtiden,» uttalte en av lederne for den britiske genkommisjonen da genkoden ble avslørt.Men en slik medisinsk revolusjon, som tukler med livets grunnleggende koder, reiser en rekke tankekors og en rad av etiske spørsmål. Den etiske debatt om genmanipulering vi hittil har hatt vil fremstå som krusninger på overflaten i forhold til de etiske spørsmål og diskusjoner denne oppdagelsen vil avføde.Det er spørsmål om hvor mye hver enkelt av oss vil vite om oss selv og våre livsprognoser; om den enkelte eller samfunnet har råd til forebygging eller behandling for alle, om hvordan samfunnet skal innrettes når 10-12 generasjoner skal leve side og konkurrere om arbeid, plass og ressurser - og om vi med dette er i ferd med å skape et nytt, klassedelt samfunn basert på gener og ikke materielle ressurser.Også i dag vet vi at dødelighet følger med sosial og økonomisk status. Gjennom livsstil, medisinsk behandling og bosted kan de som har råd kjøpe seg til ekstra leveår. Genteknologien blir neppe billig, og i sin ytterste konsekvens neppe allemannseie. Perspektivene på et nytt klassesamfunn basert på kjøp av økt levealder er ikke tiltalende.Selv om den medisinske anvendelsen av genrevolusjonen ligger noen tiår fram i tid, vil vi være nødt til å ta diskusjonen både om mulighetene og de etiske dilemmaene de reiser. Vi er allerede i ferd med å passere den virkelighet som fremtidsforfattere som Aldous Huxley og George Orwell har utmalt. Er det en vidunderlig ny verden vi skimter - eller har vitenskapen nå brutt et segl vi helst så urørt?