Noen sier at det ikke er farlig å røyke. Noen sier statistikk bare er propaganda. Noen mener sågar det er sunt å røyke, for da holder man unna andre sykdommer. Men argumentene hjelper dem ikke.Nå er det ikke lov å røyke utenfor sykehusdøra. Man må gå helt fra parkeringsplassen når infarktet kommer sigende etter dyptpløyende inhalering.På kafeene er det ikkerøyk-arealer på størrelse med Kina, og snart skal man ikke få røyke på pubene heller.Og røykerne går selvsagt bananas.— Skal vi ikke få røyke i friluft? Hvor molbo går det an å bli! Og de slår seg på sine surklete bryst og roper ut sin vrede over å bli kriminalisert og mobbet. Mobbet? Hva er å mobbe? Hvis barn kaster snøball på mindre barn, eller kaster skjellsord over noen som har briller, utstående ører, fregner, brun hud, hva vet jeg? Det er mobbing. Når voksne mennesker sier til andre voksne mennesker at du, det er ikke så lurt å røyke her. Det er små barn her. Dessuten liker jeg ikke røyk i øynene. Spesielt ikke når jeg spiser, drikker kaffe, nipper til konjakk. Lukta henger i klærne. Det river i halsen. Ta hensyn.Det er ikke mobbing. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi miljøvern som valgfag, og alle inngikk røykeløfter. Vi plagde foreldrene våre. Vi sa slutt. Det er dumt å røyke. Du blir syk. Jeg blir syk. Du blir avhengig. Vær så grei, sa vi. Men våre foreldre sa at det valgte de helt sjøl og vi skulle ikke blande oss opp i hva de ville.Ennå trekker foreldre frem røyken, med barn til stede, og de later som de ikke har lest hørt eller vet noe om skadevirkningene.Så la oss alle mimre:Svake menn'sker, jeg sier du svake menn'ske.Hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak? Du dummer deg ut sånn som du gjør. Å du, du røyker, jeg sier, å du drikker Hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak? Du blir gulere for hver dag som går .Kom ikke her og fortell megat du begynte for at det var godt, nei. Du begynte for at alle andre gjorde det. Du er så svak og tør ikke si nei.Og svak er stemplet som verst fra meg. Og du, du stinker, jeg sier og du,du stinker Ser ut som faen med sigaretten i munn.Er presis som alle andre jeg kjenner.Tenk, dette må jeg aksepterrre. Jeg sier, dette må jeg aksepterrre. Å leve med og lukte på hvor enn jeg setter mitt reine bein. Du husker vel Jannicke? En gang så tøff på motorsykkel med blonde strie lokker sang hun moralske stev. Nå er hun Norges underligste tv-stjerne, i alle fall hver mandag. Hun beriker vårt trøtte vanlige liv med en noget annerledes levemåte. Vi blir kjent med ufogutter, åndelige ledere, gutta på gjenvinningsanlegget, reporter Koht har hverdagspuppene mer eller mindre innpakka. Motherfucking Diva Queen, alias Jannicke, alias J-diva kommer seilende ned trappa iført mørke solbriller og et haleheng trofaste slaver. Det norske folk går av skaftet.Eli Rygg, tidligere barneteve sjarmklump, bedyrer at hun ikke har sett programmet, men «tænk kor fali for de små. Det går itj an», sa Eli Rygg på skjermen. «Trash tv», sier kritikerne. «Jannicke må beskyttes mot seg selv», sier andre. Og i heimene ler vi oss fillete av «slik lever dei der».Er det mobbing?Trash tv?Vi har da vitterlig sett mye sterkere hvit middelklassesøppel de siste par årene. Og pupper tyter det jo frem overalt. Hva med dødsens kjedelige ungdommer som beføler hverandre i en bunkers? Hva med Sputnikvarianten med Campinglivet på Larkollen? Vi har sett Frp-tilhengere bosatt på La Manga oppføre seg som naud. Så hva er det som provoserer så grusomt med Jannicke, og hva er så provoserende med å kreve at du ikke får plage andre med røyken din? Et merkelig land vi lever i. At Jannicke er tilbake som J-diva burde ikke bekymre, men glede oss. Ikke så strømlinjeformet og absolutt annerledes. Vår lokale filmskaper Steffan Strandberg fra Vennesla gjør en glimrende jobb. - Det er kjedelig å filme vanlige mennesker, sier han, og gudskjelov for det. Hvem gidder å se naboen smøre matpakka hver dag. Nei, gi oss Jannicke, og alle hennes teorier og opplevelser. Jannicke røyker nå tretti om dagen. Minst! I 2001 røykte nærmere en tredel av den voksne norske befolkningen daglig. I tillegg til disse kommer 11 prosent av-og-til-røykere. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå.I Vennesla, Steffan Standbergs hjembygd, har de på videregående skole gjort en undersøkelse om røyking blant elevene. Mange mener at barn av røykere har større sjanse for å begynne å røyke selv. Elevene har funnet at vi har helt rett. Kun 55 prosent av ungdommer med en eller to foreldre som røyker er røykfrie, mens det tilsvarende for ungdommer som ikke har noen foreldre som røyker er over 70 prosent.Dette er jo bare statistikk. Men statistikken sier også at en røyker sannsynligvis vil dø av det. Er det så vanskelig å aksepterrrrre?