Vi må tilbake til John F. Kennedys tiltredelsestale i 1961 for å finne eksempel på en politisk programerklæring fra Capitol Hill som fortsatt huskes.Heller ikke George W. Bush kommer til å sette spor etter seg i nasjonenes historie på grunn av sin tiltredelsestale etter at han lørdag ble tatt i ed som USAs 43. president. Men han formidlet et uttrykt ønske om forsoning, brobygging og samhold i den kulturelle smeltedigelen som den amerikanske nasjonen er. Og han spilte på Kennedy-strenger når han ba sine landsmenn om «å være borgere — ikke tilskuere».For en nasjon som har fremstått sterkt splittet under presidentvalgkampen er dette et viktig og riktig signal å formidle fra en påtroppende president som trer inn i embetet med det svakeste og mest omdiskuterte mandat noen amerikansk president har startet sin gjerning med.Det knytter seg stor usikkerhet til hva slags president George W. Bush vil bli. Hans politiske rulleblad hører ikke til de mest imponerende. Han kan ikke skilte med mer enn seks års erfaring fra amerikansk politikk, som guvernør i Texas. Men det er særlig hans manglende utenrikspolitiske erfaring som er blitt holdt mot ham. I så måte har han vært en typisk representant for det ignorante Amerika når det gjelder å forholde seg til USAs omverden. For lederen av verdens eneste supermakt, er dette en åpenbar svakhet.Her stiller imidlertid George W. Bush med samme utgangspunkt som flere av hans forgjengere - amerikanske presidenter med skrinn utenrikspolitisk erfaring, men som i ettertid fremstår som vellykkede utenrikspolitikere. Selv en Ronald Reagan fikk etterhvert et godt utenrikspolitisk skussmål. Og president Bush har utstyrt seg med drevne utenrikspolitiske rådgivere, med visepresident Dick Cheney og utenriksminister Colin Powell som hans fremste medarbeidere.Innenrikspolitisk knytter det seg også stor spenning til hvilken kurs president Bush vil sette. Han overtar etter en president som trolig vil bli rangert som en av USAs største presidenter i det 20.århundre og som har styrt landet i den lengste økonomiske oppgangsperiode i dets historie. Fallhøyden er stor. Allerede i tiltredelsestalen varslet president Bush at han vil realisere det omstridte valgløftet om å gi store skattelettelser til de rike - samtidig som han varsler omfattende endringer i trygdesystemet og i skoleverket - reformer som i stor grad avhenger av at USA under president Bush fortsetter den økonomiske oppgangen.Kursskiftet i konservativ retning markerer president Bush ved skattelettereformen og valget av sine nærmeste medarbeidere i regjeringen. Samtidig som vi der finner vi den konservative - og til dels ultrakonservative - fløyen i det republikanske partiet godt representert, med justisminister John Ashcroft som den mest reaksjonære justisminister på årtier, er regjeringen også den mest flerkulturelle regjering USA noen gang har hatt. Dette vil på ulike måter måtte komme til å prege president Bushïregime. Spenningen knytter seg til hvordan de ulike og til dels motstridende signaler han hittil har formidlet vil bli utmeislet i praktisk politikk.